Innledning
En gentest gir oss svar på hvordan vårt DNA ser ut. Ved hjelp av en helgenomsekvensering kartlegges all våre gener, og vi får da vite risikoen vi har for å få ulike sykdommer
allergier eller om vi er bærer av en sykdom. Det er også mulighet for å få vite hvilken muskeltype du har, din risiko for fedme og overvekt (Tjernshaugen, 2014) og om du er fargeblind.
Utdrag
Resultatet av en gentest kan også føre til bekymring. For de fleste vil det være psykisk krevende å hele tiden ha i bakhodet at du har en genfeil, som vil kunne føre til en alvorlig sykdom det ikke går ann å gjøre noe med.
Det er vanskelig å leve et normalt liv om du har fått tilgang på slik informasjon om dine egne gener
og det er ikke bra for enkeltmennesket å ha kontroll på hva som vil skje med deg i fremtiden. Det er også mulighet for at gentestene kan ta feil, ettersom alle gener ikke er forsket nok på.
Kartleggelse av ens gener fører til flere etiske spørsmål. Flere parter er interesserte i å ta del av informasjonen om ditt genom utenom deg selv, bla. familie, staten, leger, arbeidsgiver, PST, forsikringsselskaper, forskere etc.
Hvis testen viser at du har en arvelig genfeil for hjertesykdom, er det faktisk 50% sjanse for at dine barn eller dine søsken har samme genfeil (Bjørkeng, 2013).
Har dine barn og søsken rett til å vite det, eller er de selv nødt til å ta en gentest for å få svar, og hvem bestemmer dette i så fall?
I dag er det mulighet for å ta genprøver av fostervannet til fostre som fortsatt er inni morens mage, og man kan da få kartlagt barnets genom.
Denne kartleggelsen forteller bl.a. hvilket kjønn barnet er og om det har eventuelle genfeil, og kan føre til at flere velger å ta abort fordi det er noe ”galt” med fosteret.
Dette kan utvikles til et sorteringssamfunn der vi skiller ut de ”svakeste” leddene. Er det derfor riktig at foreldrene skal ta avgjørelsen om abort, eller skal det finnes regler for dette slik at det ikke et sorteringssamfunn skapes?
Legg igjen en kommentar