Innholdsfortegnelse
4A: Mikro- og makromodeller
4B: Trykk
4C: Temperatur
4D: Varme og indre energi
4E: Termofysikkens første lov
4F: Termofysikkens andre lov
Utdrag
4A: Mikro- og makromodeller
I den makroskopiske modellen ser vi på verden slik vi opplever den, mens i den mikroskopiske modellen ser vi på hvordan molekylene og atomene beveger seg.
I den makroskopiske modellen ser vi alt utenfra og tar ikke hensyn til hvordan molekylene og atomene beveger seg.
Da trenger vi bare noen få størrelser som trykk, temperatur og volum. Da kan man beskrive naturen, ikke forklare.
I den mikroskopiske modellen er stoffer sammensatt av ufattelig mange atomer og molekyler.
Den mikroskopiske modellen forklarer egenskaper som temperatur og trykk i en gass ut fra farten til molekylene i gassen.
4B:Trykk
Trykk: Når en kraft F virker vinkelrett og jevnt fordelt på en flate med areal A, er trykket p lik kraft dividert med areal. Enheten for trykk er pascal, Pa.
Grunnen til at man synker dypt ned i snøen når man tar av seg skiene, er at kraften mot snøen omtrent er den samme i begge tilfeller, men at forskjellen ligger i flaten som kraften mot snøen er spredt over.
Jo større flate, jo mindre er trykket på snøen. Når man trykker en tegnestift inn i veggen, virker det to krefter fra tegnestiften, kraften
F^1" på fingeren og kraften F^2 på veggen.
Kreftene er like store, men arealet A^1" av hodet på tegnestiften er mye større enn arealet A^2# av spissen.
Trykket p^2 på veggen fra spissen blir mye større enn trykket p^1 på fingeren fra hodet. Derfor går tegnestiften inn i veggen og ikke inn i fingeren.
Gasstrykk: En gass er et kaos av molekyler i uopphørlig bevegelse med stor fart i alle retninger. I en gass kolliderer molekylene stadig med hverandre og med flater som er i kontakt med gassen.
Det gjør at gassen i en beholder fyller hele beholderen og trykker på alle flatene.
4C: Temperatur
Termofysikkens nulte lov: En gjenstand som ikke selv kan regulere sin temperatur, vil etter hvert få samme temperatur som omgivelsene.
Et termometer baseres på dette; for å finne temperaturen i et rom må vi ha et termometer i kontakt med luften i rommet.
Når termometeret har fått samme temperatur som rommet, kan vi lese av termometeret – altså viser egentlig termometeret sin egen temperatur, men den er lik romtemperaturen.
Andre dagligdagse eksempler er å putte boller inn i stekeovnen, eller kjøle de ned ved å putte de ute.
Absolutt temperatur: Det fins flere temperaturskalaer. 0K er det såkalte absolutte nullpunktet (den laveste temperaturen vi kan tenke oss), og er lik -273*C.
Frysepunktet for vann blir da 273K, og kokepunktet for vann blir 373K. Altså er sammenhengen mellom celsiustemperatur t og absolutt temperatur T lik T = t + t^0, hvor t^0 = 273K.
En temperaturforskjell blir like stor enten vi måler den i celsiusgrader eller i kelvin, derfor er det bestemt at temperaturforskjeller skal måles i kelvin.
Legg igjen en kommentar