Innledning
En svingning n er en periodisk bevegelse mellom to ytterstillinger (for eksempel et lodd som svinger opp og ned i en fjær, svingningene er periodiske når det bruker likelang tid fra laveste punkt og opp til øverstepunkt og tilbake igjen).

Perioden eller svingetiden T er tiden loddet bruker fra en ytterstilling og tilbake til samme ytterstilling. Likevektsstillingen er der loddet står i ro.

Utslaget er avstanden fra likevektsstillingen. Utslaget varierer med tiden. Amplituden er det største positive utslaget.

Utdrag
Egenfrekvensen er den bestemte frekvensen et svingesystem får når det svinger fritt.

Når et svingesystem blir påvirket av en periodisk kraft med samme frekvens som systemets egenfrekvens, blir det resonans.

Svingningene får større og større amplitude. Eks1: Man kan oppleve resonans når man hopper opp og ned på et stupebrett, da det blir tvunget til å svinge i takt med hoppene.

Hvis du hopper med en spesiell frekvens, blir utslagene til stupebrettet større og større.

Du virker med en periodisk kraft på stupebrettet med samme frekvens som brettets egenfrekvens – da svinger brettet med stor amplitude.

Egenfrekvensen er den frekvensen brettet svinger med etter at du har hoppet av det. Eks2: Et barn på en huske er et enkelt svingesystem med bare én egenfrekvens.

Hvis du gir husken et puff hver gang husken kommer tilbake til deg, kan den få større og større amplitude.

Mesteparten av informasjonen om omgivelsene dine får du gjennom bølger, som for eksempel lydbølger, vannbølger og lysbølger.

Retninga en bølge brer seg i, kaller vi fartsretninga for bølgen. Man kan utforske bølger ved hjelp av en lang skruefjær festet til en vegg. I en tversbølge skjer svingebevegelsen på tvers av fartsretningen.

Med hånda kan man gjøre raske periodiske bevegelser opp og ned, og se at en bølge brer seg langs fjæra mens hvert enkelt punkt på skruefjæra beveger seg opp og ned.

Utslaget skjer på tvers av retningen bølger brer seg i, en slik bølge kaller vi en tversbølge.

I en langsbølge skjer svingebevegelsen langs fartsretningen. Med hånda kan man dra fjæra fram og tilbake, da lager man bølger i fartsretningen.