Atomfysikk | Fagtekst

Utdrag
- Fysikeren Joseph John Thomson oppdaget de negativt ladde partiklene i et atom, hvilket han kalte elektroner. Han mente at atomer inneholder elektroner. Men atomer er jo nøytrale. Det betyr at det måtte finnes noe annet i atomet som har akkurat like stor, men positiv ladning.

Han prøvde å danne seg et bilde av et atom. Hans atommodell var kuleformet, og kalles gjerne for bollemodellen (den positive deigen består av positiv ladning, mens de negative ladningene var «rosiner»). Det meste av massen i atomet besto av stoff med positiv ladning. I dette positive stoffet lå elektronene spredt omtrent som rosiner i en hvetebolle.

- Ernest Rutherford oppdaget at det er minst to typer radioaktiv stråling, alfa- og betastråling. Han «skjøt» alfapartikler mot atomene i et fast stoff og undersøkte hva som skjedde når de kolliderte med atomene i stoffet.

Han fant ut at de fleste alfapartiklene gikk rett gjennom, mange skiftet retning litt, mens noen få spratt tilbake. Rutherford brukte flere år på å lage en ny atommodell ut fra forsøksdataene sine.

Han antok at all positiv ladning og nesten hele massen var konsentrert i et bittelite område i sentrum av atomet, mens elektronene svirret rundt i avstand på en atomradius fra sentrum.

Det var altså når den positive alfapartikkelen kom nær den positive kjernen at den elektriske frastøtningen fikk alfapartikkelen til å skifte retning. Forsøkene falsifiserte Thomsons bollemodell som ikke kune forklare hva som fikk alfapartiklene til å sprette i helt nye retninger, til og med bakover. Bollemodellen ble derfor forkastet til fordel for Rutherfords planetmodell.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter