Utdrag
- Fysikeren Joseph John Thomson oppdaget de negativt ladde partiklene i et atom, hvilket han kalte elektroner.

Han mente at atomer inneholder elektroner. Men atomer er jo nøytrale.

Det betyr at det måtte finnes noe annet i atomet som har akkurat like stor, men positiv ladning.

Han prøvde å danne seg et bilde av et atom. Hans atommodell var kuleformet, og kalles gjerne for bollemodellen (den positive deigen består av positiv ladning, mens de negative ladningene var «rosiner»).

Det meste av massen i atomet besto av stoff med positiv ladning. I dette positive stoffet lå elektronene spredt omtrent som rosiner i en hvetebolle.

- Ernest Rutherford oppdaget at det er minst to typer radioaktiv stråling, alfa- og betastråling.

Han «skjøt» alfapartikler mot atomene i et fast stoff og undersøkte hva som skjedde når de kolliderte med atomene i stoffet.

Han fant ut at de fleste alfapartiklene gikk rett gjennom, mange skiftet retning litt, mens noen få spratt tilbake. Rutherford brukte flere år på å lage en ny atommodell ut fra forsøksdataene sine.

Han antok at all positiv ladning og nesten hele massen var konsentrert i et bittelite område i sentrum av atomet, mens elektronene svirret rundt i avstand på en atomradius fra sentrum.

Det var altså når den positive alfapartikkelen kom nær den positive kjernen at den elektriske frastøtningen fikk alfapartikkelen til å skifte retning.

Forsøkene falsifiserte Thomsons bollemodell som ikke kune forklare hva som fikk alfapartiklene til å sprette i helt nye retninger, til og med bakover.

Bollemodellen ble derfor forkastet til fordel for Rutherfords planetmodell.

Fraunhoferlinjer er de mørke absorpsjonslinjene i solspektret
- Et grunnstoff som kan sende ut lys med en viss bølgelengde, kan også absorbere lys med den samme bølgelengden.

Et spektrum av lyse emisjonslinjer kalles et emisjonsspektrum. Mørke linjer i et kontinuerlig spektrum kaller vi absorpsjonslinjer.

Emisjonsspektret består av lyse linjer. Gassen sender ut lyset når den blir oppvarmet eller når det blir sendt elektroner gjennom den.

Absorpsjonsspektret får vi når hvitt lys går gjennom gassen. Gassen absorberer visse bølgelengder fra lyset, det viser seg som mørke linjer i et ellers kontinuerlig spektrum.

Emisjonslinjene ligger på nøyaktig samme bølgelengde som absorpsjonslinjene.

- Kvantehypotesen: Et atom kan bare sende ut eller ta i mot energi i bestemte porsjoner eller energikvanter: E=h*f, der h=6,63*10^-34Js er Plancks konstant og f er strålingsfrekvensen.

- Postulat: en påstand som ikke kan begrunne ut fra teorien, men som man likevel mener er sann

- Bohrs første postulat: Et atom kan eksistere i mange forskjellige tilstander uten å sende ut energi. I hver tilstand har atomet en bestemt energi E1, E2,…,En, n er (1,2,3…)

- Bohrs andre postulat: Et atom kan gå fra én tilstand med energien En til en annen tilstand med lavere energi Em.

Ved overgangen blir energiforskjellen sendt ut som et foton med energien hf=En-Em, n>m, der h er Plancks konstant og f er strålingsfrekvensen.

Forklaring på spektrallinjer: når et atom sender ut lys, faller atomet fra et høyt energinivå til et lavere energinivå.