Jordbruksrevolusjonen | Fagtekst | Naturfag

Innledning
I denne teksten vil jeg se på sammenhengen mellom jordbruksrevolusjonen og staters framvekst. Jeg vil se på likheter og ulikheter i samfunnet da og nå, og argumenter for hvorfor jeg er enig eller uenig med påstanden «Jordbruksrevolusjonen var den første forutsetningen for dagens samfunn»

Jordbruksrevolusjonen eller den neolitte revolusjonen som den også kalles defineres som den langsomme overgangen fra da menneskene var jegere til de begynte å dyrke korn og andre matvekster på kunstig måte. De begynte også å ha husdyr.

Utdrag
Det ble også større sosiale forskjeller fordi ideen om at man eide jorden man dyrket på oppstod. Før delte jegerne på byttet, mens for bøndene var det viktig å lagre og forsvare overskuddet av korn til neste sesong mot andre.

På grunn av ideen om eierskap over jorden man dyrket på vokste fram ble forskjellene mellom folk større.

Fordi de som hadde fått et stort overskudd eller hadde masse jord å dyrke på ble sett på som mer verdt og viktigere i samfunnet enn de som kanskje ikke hadde like stort overskudd eller mindre jord å dyrke på.

Dette førte til at familiene med mest overskudd fikk mer makt enn familiene som ikke hadde det. Det utviklet seg da en slags orden av folk, og de på toppen hadde makten.

Jordbruksrevolusjonen begynte for ca. 10000 år siden i Midtøsten, men den kom ikke til Nord-Europa før 6000 år senere.

Jordbruksrevolusjonen strakk seg og til Australia, men siden klimaet i Australia er så uforutsigbart mtp. tørke og flom ble den ikke like stor der.

For å sammenligne jordbruksrevolusjonen og staters framvekst må vi først definere en stat. For at noe skal kalles en stat er det fire vilkår som må være oppfylt, og et av de er at staten må ha et nokså fast avgrenset område eller territorium.

Et annet vilkår er at befolkningen må ha en viss størrelse, den må være stor nok til at den er i stand til å fornye seg og opprettholde statens virksomhet gjennom lang tid.

Et tredje vilkår er at staten må ha et form for sentralisert statsstyre, og de skal opprettholde en viss rettsorden.