Kjernefysikk | Fagtekst

Utdrag
Den sterke kjernekraften virker som et slags «superlim» mellom nukleonene i kjernen.

Det er en meget sterk kraft, men den har kort rekkevidde. Vi kan tenke oss at overflaten av nukleonene kleber seg til hverandre der de er i kontakt.

Kraften mellom to protoner er like sterk som kraften mellom to nøytroner eller mellom et proton og et nøytron. Den elektriske frastøtningen derimot er en avstandskraft som virker mellom alle protonene i kjernen, men svakere jo større avstanden er mellom dem.

hvis vi skulle bygge opp tyngre og tyngre atomkjerner med protoner og nøytroner som byggesteiner. Til å begynne med, er det bare noen få nukleoner i kjernen, er de alle naboer og bidrar til å holde kjernen sammen. I en urankjerne er det 92 protoner.

Et proton i utkanten av kjernen har omtrent 8 nære nabonukleoner som «limer» det til kjernen, men det blir frastøtt av den elektriske ladningen i 91 protoner.

Legger vi enda et proton til kjernen, så bidrar tdet derfor bare til å støte bort «vårt proton». Men den elektriske frastøtningen mellom to ladninger minker når avstanden øker. Derfor kan vi gjøre frastøtningen litt mindre ved å legge til noen nøytroner som bdirar til å øke gjennomsnittsavstanden mellom protonene.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter