• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 843

Innledning
I denne fagteksten skal vi se på og lære mye forskjellig om emojiene som også blir kalt for bildetegn. Gjennom de siste årene har emojier nesten blitt ett eget type språk som vi mennesker bruker til å kommunisere med over nett.

Ved å åpne sansene våre litt mer kan vi kanskje prøve å forstå hvorfor folk tenker som de gjør om tegnene.

Er det sånn at de kan ødelegge skriftspråket vårt og skape sitt eget? Det er et av spørsmålene jeg ønsker å diskutere i denne teksten.

Utdrag
Meningen og hva folk tenker om disse tegnene er forskjellige, det finnes både ulemper og fordeler ved å bruke emojier.

En av de største ulempene med bildetegnene er at de lages forskjellig av de tekniske selskapene som designer dem.

Det som skjer, er at det blir annerledes når du for eksempel sender en emoji fra et Appel-produkt til et Samsung-produkt, og dette har resultert i flere misforståelser.

Det har også vært problemer med at folk føler seg utestengt fra de forskjellige tegnene, fordi det tidligere ikke fantes tegn med for eksempel krøllete hår, oransje hår eller folk som brukte hijab før for noen år siden.

Mange mener også at skriftspråket kommer til å bli ødelagt og at måten folk kommuniser på gjør mennesker late.

Men tegnene gjør det også lettere for oss mennesker å bruke kroppsspråket vårt og vise mere følelser eller forklare hvordan vi har det på en annen måte enn ord gjør.

I NRK Super, mer bestemt Supernytt som er nyheter for barn, har de begynt å bruke emojier. «Vi bruker emojier fordi det er en del av språket til barna.

Vi må jo være der de er, sier nyhetsanker Benedicte Bendiksen» (Eriksen & Knezvi´c, 2017). Det gjør at barn forstår mer siden de lettere forstår emojier enn ord, og da slipper de å misforstå hva nyhetene handler om.

Så hva er det egentlig som kan skje med skriftspråket vårt hvis følelsesbildene tar over mer fra ordene?

Noen er redde for å miste skriftspråket fordi «folk har begynt å bli late, de dropper ord og svarer ikke bare sender et hjerte eller et smilefjes» (Eriksen & Knezvi´c, 2017).