Jordbruksrevolusjonen

Innholdsfortegnelse
DEL 1
1. Gjør greie for årsakene til jordbruksrevolusjonen, og hvilke konsekvenser den fikk

2. Gjør greie for hva som kjennetegner de første sivilisasjonene.

DEL 2
1. Beskriv det politiske systemet i den athenske bystaten, og den romerske republikken. Gjør deretter greie for likheter og forskjeller mellom dem.
- Athen:
- Den romerske republikken:
- Sammenligning av styreformene:

2. Gjør kjennetegn på hva som kjennetegner demokratiet i den athenske bystaten, og diskuter dette i forhold til vår tids oppfatning av demokratibegrepet.

Utdrag
De første menneskene var jegere og sankere, dem jaktet, fisket, samlet bær, nøtter og spiselige planter.

For 12 000 år siden så ble jorden «rikere» etter at isen smeltet.

Jorden ble mer fruktbar og befolkningen startet å dyrke jord. Dem dyrket matplanter som f.eks. korn.

Dette skjedde ved «den fruktbare halvmånen» i Midtøsten. Dette førte til at dem fikk mer mat og det var mindre mennesker som døde av sult. Befolkningen vokste og kvinnene fikk mer barn.

Det ble befolkningspress ettersom at det var flere grupper som var nært på hverandre. Det førte til trusler og vold for å få mer mat og andre ressurser.

Ettersom at det ble mere mat så trengte ikke mennene lengre å jakte like mye som før grunnet til at det ble mangel på storvilt på grunn av klimaendringene (det ble for varmt, dem døde ut).

Det ble også mindre av storvilt grunnet til at alle jaktet på ett område.

Da dem dyrket så brukte dem svibruk metoden, dette er den eldste metoden. Den fungerte veldig bra, asken ga næring til matplantene.

Det var også en ulempe med denne metoden, man kunne ikke gjøre den ofte. Man måtte vente en god stund før man kunne bruke den på nytt, ca 10 år.

Dem hadde også åkerbruk som ga dem mye mat, men de måtte legge mye arbeid som f.eks. pløye, så, vanne og mye vedlikehold.

Dem måtte lage vannkanaler sånn at jordene ikke druknet av alt nedbøren.

---

Det var ikke alle jordbrukerne som lenger jobbet som bønder.

En del av befolkningen hadde gått over til andre yrker som f.eks. håndverkere, prester, kunstnere, handelsmenn osv. dette betyr også at dem har klart å oppnå en viss spesialisering i en viss størrelse.

Dette førte til sosial lagdeling, dette betydde at det var større forskjeller på høy og lav. en slik utvikling forutsetter et bysamfunn med skriftspråk.

Skriftspråket fikk en betydning i handelsvirksomhet. Skriften ble et verktøy for mennesker som ville kontrollere og undertrykke andre.