• Fysikk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 6
  • Ord: 1046

Innledning
Vi plukket ut tre forskjellige seigmenn; en gul, en rød og en grønn. Så teipet vi sammen bena på alle de tre seigmennene, og festet en binders gjennom bena. Denne festet vi til en kraftmåler som fungerer opp til 2N.

Deretter målte vi hver seigmann, før vi begynte å strekke den; og underveis noterte hvor langt seigmannen hadde blitt strukket i intervallet 0 – 2N. Resultatet ble som følger:

Utdrag
Vi ser at den grønne og den gule grafen har noe liknende fasonger, dog den grønne funksjonen er konveks og den røde er konkav i første del; dette henger sammen med at regresjonene ikke passer helt til punktene, da vi ser at det grønne punktet E ligger høyere opp enn grafen, og indikerer en konkav fasong.

Vi kan imidlertid se at den røde grafen er noe annerledes fra de to andre etter N=1.6 ca – og dette kan henge sammen med at seigmannen røk, i tillegg til noe unøyaktige målinger.

Altenativt kan de forskjellige fasongene på grafene skyldes de kjemiske stoffene som skiller seigmennene fra hverandre – de forskjellige fargestoffene.

Vi opplevde at den røde seigmannen strakk seg opp til 2.1cm ved en kraft på 1.8N, før den røk – imens de to andre seigmennene totalt strakk seg med 1.8 og 1.9cm ved kraft 2N.

Dette kan indikere at den røde seigmannen lettere strekkes enn de andre. Tilsvarende så vi at den gule seigmannen strakk seg «saktere» i begynnelsen, enn det den grønne seigmannen gjorde – før man så et plutselig hopp i hvor mye den gule seigmannen strakk seg, mellom kraft 0.6 og 0.8, og mellom 1.2 og 1.4N – da den strakk seg med henholdsvis 0.3 og 0.4cm.

Ved strekking av den grønne seigmannen, så vi imidlertid at den strakk seg relativt proporsjonelt ettersom kraften økte.

---

Vi ser altså at to forskjellige matematiske modeller, kan være: s(x)=0.05x3-0.19x2+1.09x + 0.004, eller eventuelt y=0.9006x + 0.0407.

Innenfor disse punktene, kan en påstå at de to matematiske modellene tilsynelatende er tilnærmet like gode. Kommandoen Sumkvadratavvik viser imidlertid at tredjegradsfunksjonen passer noe bedre til punktene.

Punktene kan altså beskrives på formen f(x)=ax2-bx2+dx+c, eller eventuelt y=ax+b.

Dog disse to grafene kan beskrive sammenhengen mellom strekking av seigmenn og kraft for kraft i intervallet 0N – 2N, så vil de ikke nødvendigvis kunne gi en realistisk sammenheng for kraft og strekking av seigmenn ved kraft høyere enn 2N.