Innledning
I dag har verden nådd det punkt hvor hvert enkelt individ i samfunnet kan få en full oversikt over absolutt alle genene i kroppen sin. Vi kaller denne oversikten for genomet til en person.
Dagens problemstilling oppstår når man vurderer i hvilken grad såpass omfattende gentesting er en positiv utvikling i forhold til behandling av syke og effektivisering av helsevesenet, eller om det faktisk tar menneskets frihet ett steg tilbake.
Hva er gentesting og hva er det som gjør det så kontroversielt?
Utdrag
Når det gjelder hva gentesting betyr for oss på ett personlig nivå finnes det både positive og negative aspekter.
Ett viktig argument som forsvarer gensekvensering for allmenheten er muligheten man får til å oppdage fremtidige sykdommer. Det er ikke uforståelig at det er fristende for mange å få vite om sine anlegg for sykdommer.
Dette kan for eksempel gi grunnlag for å ta forhåndsregler slik at sykdommen ikke utløses. I tillegg kan man opplyses om man er bærer av såkalte recessive gener som kan disponere for sykdom hos dine etterkommere.
Å få vite om sine allergier kan også spare noen for både tid og plager. Men det mange ikke forstår er at det kan få personlige konsekvenser ved å få vite slik sensitiv informasjon.
Man kan aldri være nok forberedt på å få vite om en dødelig sykdom, og det å leve med en sykdom ”på vent” kan være en stor påkjenning.
Det kan også oppstå problemer med familie og nære relasjoner dersom man skulle være så uheldig å motta positive resultater i forhold til dødelige sykdommer.
Dag Undlien, professor ved avdeling for medisinsk genetikk i Oslo fraråder at friske mennesker i dag gjennomfører en full undersøkelse av sitt genom fordi han mener det rett og slett er unødvendig.
Det er også en god del usikkerhet forbundet med gentesting. Det er nemlig slik at man enda ikke har lært alt om alle genene og gen variasjonene hos mennesket.
En test kan påvise ulike sykdommer, men et faktum er at der det kan påpekes et dominant gen som fører til en dødelig sykdom, kan det også finnes et gen som motarbeider det dominante genet (Tjernshaugen, 2014).
Man har faktisk ikke nok kunnskap om alle genvariasjonene, og dermed medfører det en god del usikkerhet i forbindelse med resultatene.
Legg igjen en kommentar