Innledning
Vi får ofte høre om krigshendelser i historietimene på skolen. Når vi hører om det, så vekker det ofte en interesse for krigshistorie.
Vi tenker ofte på kriging og krigsforbrytelser som en ting som skjedde for lenge siden, men hvis vi får høre om kriger i nyere tid, så er det som oftest om hendelser i Midtøsten eller Afrika.
Mange føler at dette stemmer, men det er ukorrekt. Den 11. Juli i år, 2020, var det 25 år siden det skjedde en massakre i Srebrencia.
Dette er en hendelse som Serbia prøver å nekte at faktisk skjedde. To menn med navnene Aage Borchgrevink og Enver Djuliman skrev en artikkel om denne hendelsen på 25-års jubileet, og ville at fler skulle vite om denne skjulte borgerkrigen.
De vil at alle skal vite om denne hendelsen som er relevant til denne dag. I denne teksten skal jeg analysere deres artikkel, gjennom retoriske virkemidler.
Jeg skal få fram deres hovedbudskap om å minne befolkningen om denne hendelsen, og å ikke bare ta den som en hendelse i fortiden.
Denne artikkelen ble skrevet i 2020, om en hendelse som var for 25 år siden. De fleste av oss kjenner relativt unge mennesker som er født før dette, så hendelsen er ganske fersk.
Denne artikkelen er ikke skrevet for yngre mennesker for flere grunner, og det visste de når de skrev artikkelen. Kairos kommer tydelig frem her, fordi mediumet de skrev teksten i var Aftenposten.
Utdrag
Handke er populær blant serbiske nasjonalistiske politikere, men kunne Nobelkomiteen sluppet unna med å gi pris til en forfatter som benektet holocaust? ¨.( Borchgrevink, Djuliman, 2020).
De bruker også ordene ´folkemord, bestialske, voldtatt´ flere steder i teksten får å skape mer aggresjon og avsky hos leseren. Det som er bra med Patos i denne teksten, er at forfatterne ikke lener seg mot denne apellformen.
De holder seg saklig gjennom teksten, og de får fram budskapet deres gjennom det bruket av patos de har.
De vil at vi skal huske hendelsen, slik at noe lignende ikke skal skje igjen, og de bruker patos til å forklare hvorfor.
Det er positivt når man ikke lener for hardt på Patos, for det kan ende opp med å høres ut som sutring eller hulking.
Hvordan Patos blir brukt her, spiller fortsatt på våre følelser, men holder seg rimelig nok til at teksten er troverdig. En annen retorisk apellform som støtter troverdigheten er Aptum.
Legg igjen en kommentar