Fascisme og nazisme i Europa

Utdrag
- Fascismen i Italia:
Etter første verdenskrig la kruttrøyken seg og de påfølgende årene var preget av utfordringer i overgangen fra krig til fred, stor arbeidsledighet og psykiske lidelser blant folket.

Markedene kollapset, og både gårdsbruk og fabrikker led under overproduksjon av varer. Dette førte til en global økonomisk depresjon.

Selv seierherrene fra krigen slet økonomisk. Demokratiet spredte seg til alle europeiske land unntatt Italia, der fascistiske ideer begynte å vokse frem i 1919 da det italienske fascistpartiet Fasci di combattimento ble stiftet i Milano. Partiet ble ledet av Benito Mussolini.

Italia var med på å vinne første verdenskrig, men følte seg ikke fullstendig tilfreds etter krigen. 600 000 soldater hadde kjempet, men fikk ikke mye igjen for å ha vært på seierssiden.

Italia hadde tradisjonelt vært en stormakt, men etter krigen følte mange at de hadde blitt ydmyket og skadet. Dette førte til stor uro og misnøye i landet.

Fabrikker slet med å selge varene sine på grunn av overproduksjon og en dårlig økonomi blant befolkningen, noe som førte til stor arbeidsledighet og streiker.

Den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte til nye kommunistpartier, spesielt i nord-Italia. Noen arbeidere tok til og med over driften av fabrikkene sine.