Innledning
Vår tidsregning starter ved Jesu fødsel, og helt siden da har kristendommen påvirket samfunnet i betydelig grad, på både godt og vondt.

Denne oppgaven tar for seg kristendommens rolle for samfunnsutviklingen i Europa, i tre konkrete tidsperioder: middelalderen, renessansen og opplysningstiden.

Gjennom disse tidsepokene har det vært mange radikale endringer og hendelser som både har styrket og svekket kristendommens rolle i samfunnet, på politisk og sosialt plan.

Her vil det være naturlig å ta for seg de funksjonelle religionsdefinisjonene, nemlig hvilken rolle og betydning en religion har for enkeltmennesker og samfunnet.

Religioner har flerfoldige funksjoner innad et samfunn, og denne oppgaven fokuserer på faktorer som maktforhold og stabilitet.

Har kristendommen ført til et mer stabilt og trygt samfunn, eller har det ført til undertrykkelse og maktmisbruk?

Utdrag
Man kan ikke se bort ifra at kristendommen hadde enorm makt over individets tanker og følelser på denne tiden.

Kirken involverte seg i alle deler av livet, fra dåp til begravelse og alle helligdagene mellom. En sentral lære var at alle individer var beskyttet av Gud, uansett om man var en ufri bonde eller adelig godseier (Orning, 2020).

Gud bestemte også ens posisjon i samfunnet, som innebar at Kongen ble utnevnt av Gud. Slike tanker har blitt kritisert av mange, blant dem den tyske filosofen Karl Marx.

På 1800-tallet kom han med utsagnet «religion er folkets opium». Opium er en form for narkotika, og med dette mente Marx at religionen hadde en dempende og sløvende effekt på individet, der de til en grad mistet kontroll over eget liv.

Marx hevdet at undertrykte mennesker søkte trøst og håp i religionen. Derfor ble kristendommen sett på som et maktmiddel for å holde folk nede, uten at det førte til opprør.

Men religion og tro er et komplekst tema der det ikke finnes to streker under svaret. Marx så på religionen fra et utenforstående perspektiv.

Han var ateist og hadde ingen erfaring med religiøse følelser eller opplevelser. Religionskritikken hans er relevant, men den er ensidig og utelater de andre behovene religionen dekker.

Under middelalderen fungerte kristendommen som en samlende kraft for folket. Religionen var der for dem gjennom tykt og tynt.

Kristne verdier som tilgivelse, forsoning, nøysomhet og hardt arbeid motiverte og ga enkeltmennesker håp om et bedre liv etter døden (Kværne & Elstad, 2022).

Samfunnsmedlemmene samlet seg rundt disse verdiene, og derfor kan man påstå at religionen førte til et mer stabilt samfunn i middelalderen.