Innholdsfortegnelse
Innledning
Hva er en domstol? ....
Hva er politikk og hvor hører domstolene til?
Grunnloven og statens maktdeling
Om beslutningsprosesser
Domstolenes rolle i det norske samfunn
Møte med en høyesterettsdommer
Domstolenes politiske rolle
Saken om "Uten en tråd"
Konklusjon

Utdrag
Innledning
I forbindelse med oppgaveteksten "Domstolenes politiske rolle" har vi valgt å fokusere på ulike aspekter ved norske domstolers plass og tilhørighet i politikken og samfunnet.

Vi vil begrense oss til innenrikspolitiske forhold og gjennom et intervju med en høyesterettsdommer prøve å gi et inntrykk av hvordan en "insider" ser på sin egen og domstolenes rolle i politikken og samfunnet. Til slutt vil vi oppsummere og dele våre egne tanker om problemstillingen på en kortfattet måte.

Hva er en domstol? ....
Domstolene i Norge er spesielle offentlige organer som har som formål å avgjøre juridiske tvister.

Organisasjonen består av en Høyesterett for hele landet, fem lagmannsretter, og hundre tingretter/byretter, samt forliksråd som normalt finnes i hver kommune.

En vesentlig forskjell mellom disse domstolene er at i tingretter og lagmannsretter er det vanligvis et flertall av lekdommere (det vil si personer uten juridisk utdannelse), mens Høyesterett utelukkende består av juridisk utdannede dommere. Dette ifølge PaxLexikon fra 1979, side 113.

Hva er politikk og hvor hører domstolene til?
Vi vil benytte to forskjellige definisjoner av politikk for å vise hvordan domstolene kan få forskjellige roller, avhengig av hvilken teori som brukes for å løse problemstillingen.

Den første definisjonen er en analytisk definisjon av politikk. Ifølge denne definisjonen er all diskusjon om knappe ressurser til alternative mål politikk, fra diskusjoner om hvem som skal få mat først ved middagsbordet til fordeling av verdens naturressurser. Generelt inkluderer dette alle beslutningsprosesser.

Den andre definisjonen tar utgangspunkt i Montesquieus maktfordelingsprinsipp, og i denne definisjonen blir politikk en separat sektor i samfunnet der de som driver med "styre og stell" i samfunnet, politikerne, opererer.

På samme måte blir for eksempel religion satt i en sektor for seg selv. Innenfor den politiske sektoren finner man Stortinget og forskjellige andre politisk valgte organer, som for eksempel bystyre og kommuneråd.

Med utgangspunkt i den analytiske definisjonen av politikk får domstolene en naturlig plass i politikken som et upartisk organ.

De beslutningene som fattes, kan ha innvirkning på sosiale, politiske, moralske, verdimessige og/eller økonomiske forhold i samfunnet.

Disse forholdene dreier seg alle, i større eller mindre grad, om fordeling av goder og ressurser til alternative mål.

Med utgangspunkt i definisjon II befinner domstolene seg i en annen sektor enn politikken og innehar derfor ingen politisk rolle.

Ifølge Montesquieus maktfordelingsprinsipp er domstolene den dømmende makt, og de er en egen sektor som skal være adskilt fra den lovgivende makt, Stortinget. Stortinget faller inn under den politiske sektoren.

Grunnloven og statens maktdeling
Ifølge Montesquieus maktfordelingsprinsipp skal den lovgivende, utøvende og dømmende makt være separate og uavhengige institusjoner.

Dette prinsippet var også sentralt da Norges grunnlov ble utformet. I dag utgjør Stortinget, regjeringen og domstolene disse tre institusjonene i Norge.

Basert på vår tolkning av Montesquieus teori, kan man si at politikk er avgrenset til den lovgivende makt og den utøvende makt gjennom regjeringen.

Domstolene har en annen rolle, som en uavhengig institusjon som skal sørge for at lover og regler blir fulgt, og som skal dømme i rettssaker på en upartisk måte. Domstolene er derfor ikke en del av politikken i samme grad som Stortinget og regjeringen.