Problemdefinisjon
Hvordan henger aksjons og mediekanalen sammen? Er de med på påvirke demokratiet vårt på lovlig eller ulovlig vis? Hvor stor innflytelse har de i samfunnet vårt?

Utdrag
I dagens samfunn er det ingen tvil om at de ulike politiske kanalene påvirker offentlige beslutninger. De som skiller seg mest ut er organisasjonskanalen, aksjonskanalen, mediekanalen og lobbyisme.

Over tid har det utviklet seg andre og alternative kanaler for politisk innflytelse som har ført til viktige endringer i den måten den offentlige politikken blir skapt på.

Valgene er ikke den eneste midlet for å påvirke de politiske beslutningene. Nå til dags har mennesker tilgang til enorme mengder av informasjon og data på grunn av Internett.

Interaksjoner og kommunikasjon har aldri vært tettere og den er med på å formidle samfunnsoppgaver og problemer så får plass i politikernes dagsorden.

Massemediene har en sentral plass i det moderne politiske systemet. Aviser, radio, fjernsyn og Internett setter politikerne i kontakt med folket og folket i kontakt med politikerne.

For den som ønsker å oppnå noe i et moderne samfunn, er evnen til å nå fram til andre med informasjon om sine planer, problemer eller forventninger en uunnværlig egenskap.

Den politiske dragkampen er langt på vei en kamp om oppmerksomheten. Individet og grupper kjemper å få de sakene de brenner for, fram i lyset, få dem akseptert som et politisk problem, og få politikerne til å reagere.

Både mediekanalen og aksjonskanalen henger sterkt sammen, for å mobilisere og arrangere demonstrasjoner og protester er sosiale medier et viktig virkemiddel.

Nå til dags har man flere virkemidler som jeg kommer til å dra inn med relevante og aktuelle eksempler. Alt fra «Black Lives Matter» demonstrasjonene til klimabevegelsen ledet hovedsakelig av Gretha Thunberg.

Det er en debatt om hvor vidt det er riktig å bruke ulovlige midler i motsetning til lovlige. Hvilken innflytelse har det i samfunnet vårt? Er det en trussel til det norske demokratiet eller styrker det tilliten?

Aksjoner og bevegelser spiller som regel på et større register av politiske virkemidler som har som mål å vekke oppmerksomhet, vise styrke eller vinne sympati og forståelse.

Aksjoner og bevegelser er vanligvis tverrpolitiske – de forsøker å mobilisere sympati og støtte på tvers av etablerte partier- og organisasjonsgrenser.

Å være uavhengig gir handlefrihet, de kan rette all oppmerksomhet mot det ene kravet som de ønsker å fremme.

Større spillerom gir valg av virkemidler, begrepet irregulær politikk omfatter derfor både lovlige virkemidler og aksjons- og kampformer som er i strid med samfunnets lover.