Innledning
Verda vår er heile tida i endring. Etter andre verdenskrig har FN sidan 1945, i lag med andre aktørar prøvd å byggje ein ny verd, der dei legg vekt og verdiar på demokrati og menneskerettar.

Desse verdiane skal styrkje og setje dagsorden. Fn seier “Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapens ånd.» (FN verdsærklering).

For å forstå FNs syn på demokrati og menneskerettar, så må vi kunne vite kva dei eigentleg går ut på og korleis dei fungerar i verda vår.

Utdrag
Det er ikkje berre menneskerettane som er vanskelege å få såtte dagsorden på, demokratiet har og hatt sin motstand.

I mange land er det veldig vanskeleg å få til å byggje opp eit demorkati. Dette kan gå langt tilbake i historien.

“Tidlegare kolonier har grenser som ble trukket opp uten hensyn til geografi, språk, etnisitet og religion” (demokrati er mer enn valg).

Mangel på tillit, korrpusjon og splitting kan vere grunnen til at eit velfungerande demokrati står til hinder.

Koloniseringa har forsterka konfliktnivået mange land i Midausten og Afrika. Etter kolonariseringstida møtte ein mykje motstand og hindringar for demokartiseringsprossesen.

Arven etter koloniseringa, som bestod av blant anna sårbare økonomia og landegrenser som la grunnlag for konflikter er ein av desse.

Dette kan sjåast på som hindringar for at demokratisering kjem i gang i det heile tatt. I situasjonar der det kan ha verka som demokratiseringa kjem fram har det berre vårte ein tilbakegang på.

Dette er fordi det politiske systemet ikkje egna til å tilpasse seg forandringar som engang kan førekomme.

Det har seg slik at ikkje alle statar prioriterar demokrati og, eller dei samme menneskerettane på lik måte.

Vi kan ta for oss Vesten (USA, Frankrike, Storbritannia) som ein slags forkjempar for demokratiet. Så har vi statar som Russland og Kina på den andre sida, som legg meir vekt på sosiale og økonomiske menneskerettar ovanfor sivile og politiske.

Dette kan komme av at dei ikkje tek til seg kritkk på mangel av friheit og mangel på ein rettstat, samt at dei vel å kalle seg ein demokratisk stat, men vel likevell ikkje å innføre fullt demokrati.

Landet Kina legg helder fokuset sitt på å få mennesker ut av fattigdom, medan Russland har hatt store oppturar når det gjeld økonomi, under Putins styring.