Politikk og menneskerettigheter

Innledning
«I et demokratisk samfunn springer myndighetene ut fra folket.» (Ryssevik, Føllesdal, Thoresen, & Aubert, 2018).

I Norge har vi en parlamentarisk-demokratisk styreform, som sørger for at makten ikke blir misbrukt, og at den ligger hos folket.

I denne todelte eksamensoppgaven skal jeg studere valgresultatene og meningsmålingene fra Stortingsvalget 2017 og drøfte de i lys av relevante, politiske konfliktdimensjoner.

I den andre delen skal jeg drøfte samarbeidsmulighetene mellom partiene og hvordan det kan påvirke den parlamentariske situasjonen i Norge.

Innholdsfortegnelse
Eksamensoppgave: Politikk og menneskerettigheter
Drøfting av valgresultater og meningsmålinger
Valgordninger og regjeringstyper
Samarbeidsmulighetene mellom partiene
Referanser

Utdrag
Meningsmålingene og resultatene fra Stortingsvalget 2017, viser en tydelig negativ tendens for Arbeiderpartiet (AP).

Partiet gikk fra å ha 32 prosent oppslutning i meningsmålingen fra mai 2017, til 24,4 prosent i meningsmålingen som ble gjennomført 3 måneder etterpå.

De endte opp med en oppslutning på 27,4 prosent ved Stortingsvalget, som fremdeles er en nedgang på mer enn 4 prosent fra meningsmålingen i mai samme år.

Valgkampen gikk ikke veien for AP – Hvilke årsaker ligger til grunne?

En av årsakene kan være da partileder i AP, Jonas Gahr Støre, åpnet for et strategisk samarbeid med sentrumspartiene, og da spesielt Kristelig Folkeparti (KrF).

Når man ser på dette i lys av Høyre-venstre dimensjonen, ser man at et samarbeid mellom AP og sentrumspartiene strider med plasseringene deres på den politiske glideskalaen.

Problemet er at det er en del saker AP og KrF er dypt uenige i, for eksempel når det kommer til abortloven, ekteskapsloven og privatisering av skoler.

I tillegg vil mange av de som støtter APmvære uenige i politikken til sentrumspartiene og dermed kan det oppstå et dilemma formvelgerne.

Det kan se ut som at enkelte har stemt Sosialistisk Venstreparti (SV) isteden, for åmdra skalaen mot venstre og den sosialistiske ideologien.

Meningsmålingene viser at SV harmgått opp med 1,7 prosent, som er en stor progresjon i forhold til den lille prosentandelen valgmasse de i utgangspunktet har, og kan underbygge påstanden.

En annen årsak, kan være at Arbeiderpartiets ytringer ikke stemmer overens med tendensene man ser i samfunnet. For å engasjere folket, må man ta opp saker de bryr seg om, og da må situasjonene politikerne peker på være realitet, og ikke bare noe de påstår.

Da oljeprisen falt for fire år siden, skapte det krisetilstander i den norske økonomien. AP har brukt dette som et holdepunkt for at den økonomiske styringen er dårlig og at det må bli et større fokus på å redusere arbeidsledigheten.