Norsk Politikk | Politikk og menneskerettigheter Oppgave

Politikk og menneskerettigheter

Innledning
«I et demokratisk samfunn springer myndighetene ut fra folket.» (Ryssevik, Føllesdal, Thoresen, & Aubert, 2018). I Norge har vi en parlamentarisk-demokratisk styreform, som sørger for at makten ikke blir misbrukt, og at den ligger hos folket.

I denne todelte eksamensoppgaven skal jeg studere valgresultatene og meningsmålingene fra Stortingsvalget 2017 og drøfte de i lys av relevante, politiske konfliktdimensjoner. I den andre delen skal jeg drøfte samarbeidsmulighetene mellom partiene og hvordan det kan påvirke den parlamentariske situasjonen i Norge.

Innhold
Eksamensoppgave: Politikk og menneskerettigheter
Drøfting av valgresultater og meningsmålinger
Valgordninger og regjeringstyper
Samarbeidsmulighetene mellom partiene
Referanser

Utdrag
Meningsmålingene og resultatene fra Stortingsvalget 2017, viser en tydelig negativ tendens for Arbeiderpartiet (AP). Partiet gikk fra å ha 32 prosent oppslutning i meningsmålingen fra mai 2017, til 24,4 prosent i meningsmålingen som ble gjennomført 3 måneder etterpå.

De endte opp med en oppslutning på 27,4 prosent ved Stortingsvalget, som fremdeles er en nedgang på mer enn 4 prosent fra meningsmålingen i mai samme år. Valgkampen gikk ikke veien for AP – Hvilke årsaker ligger til grunne?

En av årsakene kan være da partileder i AP, Jonas Gahr Støre, åpnet for et strategisk samarbeid med sentrumspartiene, og da spesielt Kristelig Folkeparti (KrF).

Når man ser på dette i lys av Høyre-venstre dimensjonen, ser man at et samarbeid mellom AP og sentrumspartiene strider med plasseringene deres på den politiske glideskalaen.

Problemet er at det er en del saker AP og KrF er dypt uenige i, for eksempel når det kommer til abortloven, ekteskapsloven og privatisering av skoler.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter