Skillelinjer i norsk politikk

Innledning
Norge anses av de fleste politiske partiene som et sosialdemokratisk land som legger vekt på befolkningens velferd.

Det er imidlertid en pågående debatt om hvorvidt staten eller det private bør ha ansvaret for å overvåke denne prosessen.

Venstreorienterte partier ønsker å styrke velferden i samfunnet ved å øke skatten for de som tjener mest, mens høyreorienterte partier ønsker å senke skatten og delvis privatisere det som nå er offentlig sektor. Dette gjør velferdspolitikken til den viktigste skillelinjen i norsk politikk.

Selv om det finnes andre skillelinjer i norsk politikk, som utenrikspolitikk, er velferdspolitikken den som har størst innvirkning på befolkningen gjennom budsjettforslaget.

Jeg har derfor valgt å fokusere på denne skillelinjen i oppgaven. Jeg har også gitt eksempler på andre spesifikke skillelinjer og markert forskjellen mellom de faktiske skillelinjene og de ideologiske skillelinjene i norsk politikk.

Innholdsfortegnelse
Ideologiske skillelinjer mellom de venstre- og høyreorienterte partiene:
EU
Irak-krigen
Skattespørsmål - budsjettforslaget
Innvandringspolitikk
En generell skillelinje: velferdspolitikken
Offentlige eller private løsninger?

Utdrag
Irak-krigen
Irakkrigen var et viktig utenrikspolitisk spørsmål som ikke skilte partiene i stor grad, med unntak av RV.

På grunn av den følsomme naturen til spørsmålet, hadde regjeringen og resten av stortinget enighet om å sende en hjelpestyrke til Irak som ikke skulle ha noen militære funksjoner, men fungere som støtteapparat for det amerikanske militæret og lokalbefolkningen.

Selv om Norges tilstedeværelse i Irak ikke hadde noen konkret, militærstrategisk betydning, hadde den to viktige symbolske betydninger.

For det første var det viktig for USA å ha støtte fra Norge i krigen, og for det andre ville Norge være involvert i en krig som ikke var godkjent av FN for første gang siden andre verdenskrig.

Debatten rundt Norges deltakelse i krigen ble preget av disse faktorene. De høyreorienterte partiene støttet USA, mens partiene på venstresiden, som SV og DNA/Ap, var mer kritiske og mente at det ikke var riktig å involvere seg i en krig som ikke var godkjent av FN.

Kompromisset om å sende norske soldater til Irak som hjelpestyrker, ikke som militære enheter, er et typisk eksempel på hvordan klare skillelinjer i norsk politikk kan utvaskes når man først får se konsekvensene.

De høyreorienterte partiene fikk sin vilje, mens venstreorienterte partier sørget for at Norge ikke brøt med FNs retningslinjer direkte, og påtok seg mer eller mindre symbolske humanitære plikter som et i-land.

Skattespørsmål - budsjettforslaget
Spørsmål om skatt har alltid vært et svært omdiskutert tema i norsk politikk, og kan betraktes som en av de viktigste sakene som skiller partiene fra hverandre.

Partienes standpunkter i spørsmålet handler i stor grad om deres syn på økonomisk regulering og hvor stor rolle staten og befolkningen skal spille i å opprettholde velferdssamfunnet gjennom skatter og avgifter.

Høyresiden har generelt en tendens til å ønske å senke skattene. I det nyeste budsjettforslaget foreslås det å senke toppskatten samtidig som avgiftene på matvarer og andre varer økes.

Dette betyr at personer som tjener rundt eller under 300 000 kroner per år kun vil merke økningen i matvare- og elektronikkpriser. Men for de som tjener mer, vil konsekvensene av budsjettet være at toppskatten reduseres betydelig.