Innledning
I Norge i dag har vi mange etablerte politiske partier, men til tross for at det er såpass enkelt å kunne danne et parti så er det få som klarer å kjempe seg inn og få plass på Stortinget.
Så langt er det kun Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kystpartiet av nykommere som har klart det, det er med andre ord de 7 samme partiene som dominerer valgene
(SV og Arbeiderpartiet på venstresiden, Senterpartiet, KRF og Venstre som sentrumspartier og Høyre og FRP på høyresiden) hver gang (Mellbye og Kval, 2018).
I dag foregår det mange viktige og politiske diskusjoner rundt om i verden, blant annet: global oppvarming, innvandring og fattigdom.
Man skulle trodd at dette skulle bidratt til flere aktive partimedlemmer og at flere hadde lettere for å føle seg knyttet til eller hvert fall var mer sikker på hvilket parti de skal velge under valg. Slik er det ikke.
I følge Mellbye og Kval 2018 er det stadig færre som føler seg knyttet til partiene og tallet på aktive partimedlemmer stuper. Tilliten til de forskjellige partiene er også temmelig lav.
Midt opp i alt dette har sentrumspartiene blitt mye omtalt angående deres rolle i politikken og det norske partisystemet
i denne teksten skal jeg gå mer inn i dybden på sentrumspartienes påvirkning på norsk politikk og forklare hvorfor de har blitt mye omtalt.
Innholdsfortegnelse
Blir sentrumspartienes posisjon mer og mer svekket for hvert år?
- Innledning 1.0
- 2.0 Teori – det norske partisystemet i dag
- 2.1 Parlamentarisme
- 2.2 – Den norske valgordningen
- 3.0 – Hva er betydningen av parlamentarismen og den norske valgordningen?
- 3.1 – Rollen til sentrumspartiene
- 3.2 – Har sentrumspartienes påvirkningsmakt konsekvenser for de andre partiene?
- 3.3 – Endringer i velgeratferden
- 4.0 Oppsummering, konklusjon og egne meninger
- 5.0 Kildeliste
Utdrag
2.2 – Den norske valgordningen
Heldigvis som mange andre land, har vi stemmerett i Norge. Denne retten er ekstremt viktig for hvordan vi som befolkning kan være med å påvirke politikken og er ifølge Mellbye og Kval
2018 vår inngangsbillett til demokratiet. Å bruke stemmeretten kan også kalles for å utøve velgermakt, når vi bruker den avgjør vi fordelingen av mandatene
(de som sitter på Stortinget og har fått et mandat fra folket til å gjøre noe på vegne av folket) mellom partiene. Styrkeforholdet mellom partiene er med på å bestemme hvem som skal få danne regjering.
Valgmanntallet er oversikten på hvem som har rett til å stemme ved offentlige valg, akkurat dette har vært et veldig omdiskutert tema i mange år.
Hva er definisjonen av folket og hvem er det som fortjener å stemme? Det som har fungert til nå er at alle norske statsborgere som fyller atten i valgåret, har stemmerett ved stortingsvalg.
Det er derimot mange som mener at denne ordningen skal slakkes ned på for innvandrere som har bodd i Norge i flere år og at stemmerettsalderen skal senkes ytterligere (seksten år).
3.0 – Hva er betydningen av parlamentarismen og den norske valgordningen?
Parlamentarismen har vært praktisert i Norge helt siden 1890-årene, men det var ikke før 20. februar i 2007 at parlamentarismen ble innført i Grunnloven.
Legg igjen en kommentar