Internasjonal politikk; Den Europeiske Unionen
Utfordringer og konfliktløsning

Innledning
Konflikter ble til med menneskene, fra alminnelige uenigheter, til kriging om landområder og ressurser.

Da menneskene begynte å organisere seg i byer, og etter hvert stater, ble konfliktene mer omfattende.

Man dannet militære styrker for å kunne beskytte sitt folk og landområde, og for å kunne herske over andre.

Kriging i seg selv er så og si aldri ønsket, men ofte ser man på det som et nødvendig steg for å kunne få det man vil ha.

Viktigheten av å kunne forhandle seg gjennom uenigheter, er et resultat av nettopp dette. Det er dyrt, destruerende og ofte unødvendig med krigføring.

Konfliktløsing- og forebygging gjennom forhandlinger og samarbeid er en forutsetning for det moderne samfunnet.

I denne oppgaven skal jeg se på hvilke utfordringer stater og andre aktører stilles ovenfor i internasjonal politikk og hvordan de forsøker å løse konflikter gjennom forhandlinger og samarbeid.

Jeg har valgt å besvare oppgaven ved å se nærmere på utfordringer i samarbeidet i den Europeiske Unionen, og hvilken rolle de har som aktør i europeiske og globale konflikter.

Utdrag
Ifølge Folkeretten, kan en stat defineres gjennom fire punkter: en permanent befolkning, et definert territorium, en regjering og evnen til å ha forbindelse med andre stater (Fagelund Knudsen, 2018).

Max Webers krav om at en stat også må ha voldsmonopol, inngår også i definisjonen av en stat i denne besvarelsen.

Starten på den Europeiske Union (EU) dateres tilbake til slutten av andre verdenskrig.

I 1952 opprettes den europeiske kull- og stålunionen, med Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Belgia, Nederland og Luxembourg som medlemmer (Ryssevik, Føllesdal, Thorsen, & Aubert, 2018).

De kommende årene, utvikles avtalene og flere land blir medlemmer.

Europa har nå gått sammen om et samarbeid i vidt perspektiv, og jobber stadig med viktige forhandlinger og samarbeid om økonomi, fred og militære, og også felles retningslinjer for blant annet handel, miljø og innvandring.

EU setter menneskeverd, frihet, demokrati og menneskerettigheter høyest, og danner på den måten et felles verdigrunnlag for de europeiske statene.

En av utfordringene ved den politiske integrasjonen i EU, er balansen mellom medlemstaters egne frihet og interesser, og EU-samarbeidets myndighet.

Unionen har egne retningslinjer for dette, som står nedskrevet i en traktat, men som stadig bearbeides og endres. Likevel, kan det være utfordrende å tolke slike retningslinjer i konkrete konflikter.

Det er dessuten svært vanskelig å drive fredsforhandlinger dersom partene ikke er samarbeidsvillige, og har andre interesser i fokus.