Utdrag
1. Norge har en blandingsøkonomi, altså det vil si at økonomien er en blanding av kapitalistisk markedsøkonomi og politisk styring.

I det internasjonale marked hvor Norge handler mye av varene sine er det mye konkurranse som påvirker økonomien.

Noe som blant annet fører til at Norge bruker mer av oljepengene sine enn det de gjorde før.

Norge er også en velferdsstat med mange av goder som ikke alle land har. Enkelte av tilbudene får vi gratis mens andre er subsidierte av staten.

Blant annet behandling på sykehus eller psykiatrisk institusjon, lege (hvis man er under 16) og tannlege (hvis man er under 18), grunnskole, videregående, offentlige høyskoler eller universiteter osv. er gratis.

Så har vi andre goder som da er subsidierte, altså staten betaler en del av prisen for deg. Blant de har vi barnehager, aldershjem, kollektivtransport, legevakt og diverse undersøkelser som går på helsa, psykologer, tannlege (hvis man er over 18 år) og legen (hvis man er over 16) osv.

Andre goder som for eksempel studiestipend/studielån har vi også disse godene betales via skatt og oljeindustrien.

2. Regjeringen og stortinget er hovedsakelig de som styrer Norge. Hvert fjerde år er det valg, der alle norske (norsk statsborgerskap) kan stemme.

Der stemmer man på det partiet man er mest enig med og ønsker skal styre Norge. Dette kalles for et representativt demokrati eller et indirekte demokrati.

Utfra dette valget bestemmes det også hvem som skal få sitte på stortinget. Så har vi sperregrensa som er en prosent grense, den avgjør om partiet får lov til å ha representanter på stortinget ellet ikke, den avgjør også om partiet har lov til å ha en representant eller flere.

Denne grensen er kanskje viktigst på de minste partiene. Stortinget kalles den lovgivende makt, grunnen til det er hovedoppgaven til stortinget.

Oppgaven deres er å komme med lovforslag og vedtak. På stortinget sitter det 169 representanter fra ulike parti, og det er jo en selvfølgelig at ikke alle kan alt, derfor finnes det ulike komiteer med hver sin sak, som for eksempel utenriks og finans.

Innad disse komiteene kommer de med forslag som sendes videre til regjeringen.