Innholdsfortegnelse
Politiske styret i Athen:
Politiske styret i Sparta:
Politiske styret i Romerriket:
Likheter og forskjeller mellom de overnevnte bystatene:
Kunne drøfte hvorvidt de overnevnte statene kan defineres som demokratier:
- Athen:
Ha kjennskap til hvordan antikken har preget, og preger oss, den dag i dag:
Delingen av Romerriket:
Innføringen av kristendommen:
Hvordan det var mulig å opprettholde et så stort rike som Romerriket:
Årsaker til Romerrikets sammenbrudd:

Utdrag
Politiske styret i Athen:
• I Athen utviklet det seg et demokrati som et svar på politiske og økonomiske utfordringer.

Athen utviklet seg et demokrati i tiden rundt 400-tallet f.kr i den greske bystaten (polis).

Det politiske systemet var av direkte demokrati der folket i Athen besluttet og påvirket direkte i enkeltsaker og konkrete saker ved å stemme dirkete på lovgiving og utøvende lovforslag.

Men det var ikke alle som vi delta innen stemming, bare mannlige frie borgere hadde retten til å delta i demokratiet. Kvinner, slaver, alle under 18 og innvandrere var utelukket.

Det store flertallet av Athen var midlertid ikke borgere eller hadde ikke retten til å delta aktivt disse het metoikere. Demokratiet i antikken var mye preget av prestisje, altså makt, penger og røtter.

• I Athen var det dannet ordninger for at de rikeste ikke skulle få form mye politisk makt, fattige fikk delta i politikken ved at det ble fordelt loddtrekning.

For å hindre at nye tyrannere skulle komme til makten ble det utviklet et tiltak kalt ostrakisme. Ostrakisme er en tradisjon athenerne brukte for å landsforvise trusler.

Ostrakisme ble gjennomført ved folkeforsamling der de foretok en anonym avstemning angående hvem som kan være en trussel for staten.

---

• I flere hundre år ble Roma styrt av konger. Kongedømmet ble avskaffet etter et militært kupp. Etter dette ble Roma sett på som en republikansk statsforfatning.

I Romerriket var det flere viktige styringsorganer som folkeforsamling, en rådsforsamling og flere forskjellige embetsmenn.

Roma hadde en folkeforsamling som tok seg av alt av lover og regler i republikkens utvikling.

Folkeforsamlingen bestod av menn over 30 år. Disse valgte et råd til å styre (menn over 60 år).

Rådsforsamlingen senatet er det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, de som satt i senatet ble betegnet som senatorer.

Først var det bare menn til en kalt patrisiere, som hadde rett til å sitte i senatet og være embetsmenn. Patrisierne var en privilegert klasse i antikkens Roma.