Innledning
Til denne teksten skal jeg forklare det «moderne» og definere hvordan det førmoderne skiller seg fra moderniteten.

Jeg skal gå igjennom viktige momenter i historien og drøfte hva som er positivt og negativt ved moderniseringen.

Jeg skal trekke frem Jean-Francois Lyotard og Arne Johan Vetlesen som filosofer til den postmoderne kritikken av det moderne. Til slutt skal jeg oppsummere det viktigste jeg har kommet fram til i teksten.

Fra 1700-tallet og fremover ble pessimismen fra fortiden til en mer optimistisk tankegang. Mennesket kunne frigjøre seg fra de tidligere undertrykkelsene.

Teknologien og vitenskapen skulle gjøre livet bedre for folk flest. Dette kan man kalle moderniteten eller det moderne prosjektet.

Det var en sterk tro på framskrittet. Tenkemåter, ideer til levekår, politikk, økonomi, teknologi og sosial organisering hadde gjennomgått store endringer.

Under opplysningstiden kunne idégrunnlaget oppsummeres med de tre F-ene: Frihet, Fornuft og Framskritt.

Utdrag
Baksiden med denne utviklingen er at på grunn av det store tilbudet av næringsmiddlenet sliter mange mennesker med overvekt. Tall viser at overvektige mennesker bare øker.

Dette kan forklares med forbruket av fett og sukker. Genmodifisert mat er også et problematisk tema. Hva kan inngrep på naturen føre til langsiktig?

Giftige sprøytemidler kan føre til allergier og kreftfremkallende sykdommer. Et godt eksempel er at man i dag kan få kjøpt steinfrie druer i butikken, noe som ikke fantes før.

Kjøttproduksjonen er kontroversiell, livskvaliteten til dyrene er dårlige og behandlingen kan være brutal. Samtidig forurenser også kuer enormt mye med utslipp av metan som er dårlig for klima.

Den økonomiske veksten de siste to hundre årene henger sammen med utviklingen av teknologien og for eksempel produksjonen av mat.

Vi kan takke den industrielle revolusjonen for rikdommen som har forsettet å vokse de siste årene. Før dette var denne tanken en fjern idé.

Økonomien skulle fordeles mellom forskjellige parter, og hvis noen fikk mer enn andre så ble det bare sånn.

Den bærekraftige utviklingen til de neste generasjonene var ikke et tema. Den enkleste måten til rikdom var krig eller imperialismen. (Økonomiens frigjøring, HIFIL 2. side 33).

Imperialismen startet med ønske om et framvoksende britisk imperium. Det skulle knytte tettere sammen politisk, økonomisk og kulturelt, på britiske premisser.

I denne sammenheng ble imperialismen sett på som positiv: Et sivilisert samfunn skulle sivilisere andre samfunn som var «mindre siviliserte».

Fra Storbritannia spredte ideen seg til andre stormakter, der den ble omsatt i praktisk politikk i konkurranse med britene.