Innholdsfortegnelse
Rasjonalisme og Empirisme:
Descartes Dualisme:
Spinozas monisme:
Immanuel Kants kategoriske imperativ:
Statsidealer og frihetstenkning på 1600- og 1700-tallet
- Nantes ediktet:
- Jean Bodin:
- Hugo Grotius:
Den engelske revolusjonen
- THE GLORIOUS REVOLUTION:
Den Franske Revolusjonen:
I. De ideologiske:
II. Politiske forutsetninger:
III. Økonomiske forutsetninger:
IV. «Kornhøsten» 1788:
Andre årsaker:
- Maximilien Robespierre:
- Jean-Paul Marat:
- Mary Wollstonecraft:
- Olympe de Gouges:
Resultater av den franske revolusjon:
Den industrielle revolusjon:
Romantikken:
Konservatisme:
Liberalisme:
- Liberalismens far:
Adam Smith:

Utdrag
1. Rasjonalisme: Et filosofisk syn hvor man har veldig mye tillit til menneskets fornuft.

Rasjonalistene var overbevist om at fornuften er en evne som kan hjelpe deg til å finne en del helt sikker kunnskap om verden, uten hjelp fra erfaring. Ratio=fornuft, på latin. Kunnskap hadde sin kilde i mennesket.

2. Empirisme: Motsetning fra rasjonalistene, de mente at all kunnskap i verden har sin kilde i erfaring.

Det vil si inntrykk som vi oppfatter gjennom sansene våre, eller som andre har oppfattet og deretter skrevet ned eller fortalt videre.

Et eksempel på dette er for eksempel at jeg leser HIFI-boka, da oppfatter jeg faktaene gjennom å se/lese dem, faktaene er skrevet ned av noen som har lest andre bøker og fakter.

Dette fortsetter helt ned til de som faktisk opplevde det som sto, for eksempel en dagbok av en romersk soldat som var med på beleiringen av Karthago.

---

Monisme er en forklaring på mangfoldet ut fra en substans. Det fantes ikke noe skille mellom ånd og materie.

Gud var i alt og alt var dermed også guddommelig, ånd og materie var to forskjellige måter Gud uttrykte seg på.

Dette var derimot motsigende jødedommens og kristendommens syn på en transcendent Gud. (Transcendent vil si noe som ligger utenom menneskelig erfaring, en fullkommen Gud som beveger seg gjennom det fysiske og det «spirituelle»)

I Bibelen oppfører Gud seg på en menneskelig måte og gjennom tidsperioden har Gud blitt fremstilt som en eldre mann mange ganger.

Spinozas Gud har ikke menneskelige egenskaper og han kan ikke forstås ut ifra bestemte læresetninger. Derfor varierer folks forhold til Gud og dette var helt greit ifølge Spinoza.

En rett lære om Gud er nemlig umulig å formulere. Dette er relevant i dag fordi at når verden er mer globalisert og «mindre», har folk forskjellige forhold og syn på Gud. De har også forskjellige religioner.