Opplysningstiden og Industrielle Revolusjonen | Historie Notater

Kjennetegn på den industrielle revolusjon og kunne gi mange forklaringer på hvorfor den startet i SB. Kan se flere konsekvenser av Industaliseringen.

Innhold
Kjennetegn på den første fasen av industrielle revolusjonen?
Kjennetegn på den andre fasen av industrielle revolusjonen?
Hvorfor startet den industrielle revolusjonen i Storbritannia?
Konsekvenser av den industrielle revolusjonen

Opplysningstidens ideer og si litt om noen av de viktigste opplysningsfilosofer og deres tanker /ideer.
Opplysningstidens ideer
Gjør rede for årsakene til at det brøt ut revolusjon i Amerika, noen sentrale hendelser revolusjonen og gjør rede for betydning denne fikk for Amerika og andre land.
Gjøre rede for årsakene til at det brøt ut revolusjon i Frankrike i 1789 (bakenforliggende og utløsende årsaker) og kan redegjøre for noen sentrale hendelser under revolusjonen.

Utdrag
 Kjennetegnes som en periode der Muskelkraft erstattes med maskinkraft

 Urbanisering. Siden det ble dannet flere fabrikker i byene under denne tiden så folk begynte å flytte fra landene til byene for å skaffe seg jobb.
- Jern og kull var viktige metall i den første industrielle revolusjon

- Nye maskiner som dampmaskiner. Dampmaskiner var viktig når det gjald trekull. Etter hvert som lagene av steinkull på overflatene tok slutt måtte det graves dypere, men her hadde man problemer med at grunnvannet seg innover og dette måtte pumpes opp. dermed var dampmaskinen en stor hjelp.

- Tekstilindustrien vokste fram under den første fasen, dette var i hovedsak på grunn oppfinnelsen av nye spinne og vevsmaskiner (spinning Jenny). Hadde tidligere vært en hjemmeindustri - arbeiderne arbeidet i hjemmene sine med egne redskaper, men fabrikkproduksjonen tok over.

- Med økt vareproduksjon og overgangen fra selvforsyning til salg økte behovet for mer effektiv transport. Det ble bygd kanaler og jernbane.

---

Montesquieu:
Montesquieu var en fransk filosof som organiserte maktfordelingsprinsippet, inspirert av John Locke sine ideer om maktfordeling. Ideen var at makten i en stat skulle være fordelt mellom tre ulike organer som var uavhengige av hverandre.

Det ble organisert tre statsmakter, den utøvende, den lovgivende og den dømmende makten.

Voltaire:
Voltaire var en fransk filosof som var opptatt av ytringsfrihet og religionsfrihet. Hans fremste kampsak som filosof var toleranse. Han var en modig talsmann for menneskerettigheter inkludert religionsfrihet og frihandel. Han var en produktiv forfatter og skrev verker i flere litterære form og sjangre.

John Locke:
John Locke var en engelsk filosof som var opptatt av folkesuverenitet, menneskerettigheter og maktfordeling. Folkesuverenitetsprinsippet går ut på at all makt utgår fra folket, men individene gir myndighetene retten til å styre og har rett til å gjøre oppgjør mot et tyrannisk styre.

Han mente at statens viktigste oppgaver var å sikre innbyggerne grunnleggende naturlige rettigheter. Samspillet mellom myndighetene og innbyggerne skulle bli regulert med en tenkt samfunnskontrakt. Dersom myndighetene ikke overholdt sin del av kontrakten, kunne folket gjøre opprør. Denne retten bygger på folkesuverenitetsprinsippet som sier at all statsmakt skal utgå fra folket.

Rousseau:
Rousseau så for seg at mennesket var født med en rekke gode egenskaper, men at storsamfunnet skapte egoistiske og uærlige mennesker. I motsetning til Locke, som ville ha en kontrakt mellom de styrte og de styrende, ville Rousseau ha en kontrakt mellom menneskene. Den enkeltes vilje ble med dette overdratt til allmennviljen, som sto over viljen til den enkelte.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter