Innholdsfortegnelse
Oppgave 1-6)

Utdrag
1) John Locke med sin tanke om naturretten og at alle mennesker var født like med like rettigheter og muligheter var et ideal som var i strid med datidens styremåte.

Det at mennesker var like, det var ikke alle enige i og vertfall ikke de som var i eliten. Et slikt eksempel så man i Frankrike hvor stendersamfunnet var et klart bilde på at mennesker er ikke født like, men heller at en blir født i en klasse.

En annen ide fra opplysningstiden gikk ut på allmenvilje og folkesuverenitet. Det at folket skulle velge seg en leder som skulle representere dem med det beste for flertallet var noe fjernt.

Folkesuverenitet med hovedprinsipp i at om folket ikke var fornøyd med styre så skulle det styre forlate makten.

Dette skulle da i prinsipp gjøre det ikke mulig å ha tyranner som skulle være maktmisbrukere. Her spiller også maktfordelingsprinsipper som Montesquieu fremmet og ville få frem.

2) Den første årsaken var de sosiale forholdene. Stendersamfunnet med eliten i topp som utgjør drøye 2% og som hadde fritak fra i å betale skatt og lignende var det som ga tredjestanden og flertallet med hele 98% en dytt i håp om å få en endring.

Andre revolusjoner, som før den Franske var den Amerikanske. Det å se at det er mulig å gjøre en endring i et samfunn som ikke er rettferdig og tar ikke stilling til allmenvilje er også avgjørende for den franske revolusjonen.

Dårlige avlinger og en dårlig forberedt dyrkekultur i Frankrike gjorde folket misfornøyd og førte til matmangel og sult. Perioden fra 1500 tallet og ut 1700 tallet regnes som den lille istid, og det ser man tegn på i Frankrike.

Avlinger som går dårlig, og Frankrike som nekter å dyrke poteter fra Amerika får konsekvenser i form av sult som fører til at brødprisene stiger til himmels og folket demonstrerer mot kongen.

Den økonomiske situasjonen og dyrbare kriger som kongen har vært med på fører til lite penger i Frankrike. Den løsningen som blir brukt er allerede blitt brukt i Amerika fra Storbritannia sin side.

Som det er kjent fra den Amerikanske revolusjonen gikk det dårlig, og tredjestanden demonstrer hardt mot eliten som tar opp skatteavgiften og mener at dette skjer på samme måte som i Amerika, skattelegging uten representasjon.

Opplysningstidens filosofer som vekker tanker om frihet, allmenvilje, maktfordeling og ny kunnskap er også med på å vekke nye filosofer i Frankrike til å tenke slikt.