Innholdsfortegnelse
Del A
En reaksjon på modernitet

Del B
Oppgave 3
En tale fra hjertet

Utdrag
Diktet ”Autobahn” ble utgitt av Rolf Jacobsen i 1975 som en del av samlingen Pusteøvelse.

Med en gjennomgående modernistisk stil uttrykker Jacobsen en fremmedfølelse og meningsløshet overfor framskrittet i hans samtid.

Motivet i diktet er den verdenskjente motorveien ”Autobahn” og temaet er frykten for den stadige utviklingen i samfunnet.

Modernisme er ofte en reaksjon på modernitet, og i dette diktet er det ingen tvil om forfatterens synspunkt på moderniteten i samfunnet. Jacobsen omtaler motorveien som ”Asfaltbåndets svarte lærpisk”.

Dette er en negativt ladet metafor som setter et klart standpunkt for hans motstand mot den forandringen Autobahnen representerer.

”Magre skogfronter kommer marsjerende frem” og ”Avstandene hamrer mot frontruten” er eksempler på besjelinger der skog og avstand får menneskelige egenskaper.

Besjelingene er absurde fordi for eksempel avstand ikke kan hamre på vinduet.

Virkemiddelet gjenspeiler derfor meningsløshet og frykten for det ukjente. ”Katedraler og kirketårn i det fjerne dukker opp som rester av gammel piggtråd”.

Denne sammenlikningen har en negativ konnotasjon der noe høytidelig og vakkert sammenliknes med ”gammel piggtråd”, igjen uttrykkes fremmedfølelsen ovenfor samtiden Rolf Jacobsen levde i.

”Autobahn” er et karakteristisk modernistisk dikt uten rim eller fast rytme.

Linjedelinger bryter opp setningene og understreker kaoset og det ukjente ved samtidens utvikling.

Samtidig opprettholdes en viss kontinuitet ved gjentakelsen av setningen: ”Forsvinner bakover og blir borte”.

Dette er hensiktsmessig for å få frem en angstfølelse hos mottakeren, lik den forfatteren selv har.

Gjennom virkemidler som besjeling, sammenlikninger og gjentakelse får Jacobsen fram modernistiske temaer som fremmedfølelse, modernitet og meningsløshet i diktet sitt.

---

”Takk, kjære Ivar” er en tale holdt av Thea Idsøe 6. desember 2013 i forbindelse med avslutningen på det offisielle Språkåret 2013. Talen ble holdt på Ivar Aasen-tunet i Ørsta 200 år etter hans fødsel.

Talen er derfor en hyllest til mannen som samlet mange av Norges dialekter til ett felles skriftspråk, det vi i dag kaller nynorsk.

Talens kairos er arrangementet som skal avslutte et viktig år for mange språkentusiaster. Taleren har tilpasset seg en målgruppe som er engasjert i språkutviklingen samt språkhistorien til Norge.

Talen er derfor positivt innstilt overfor både Ivar Aasen og det ”språkelege mangfaldet i Noreg”.

Den retoriske situasjonen har også betydning for at talen er skrevet på nynorsk, fordi Ivar Aasen som kjent var nynorskens far.