Innledning
Denne teksten er en tale fortalt av Bent Høie, som også er forfatter av teksten. Den framført 28.4.2020. Talen kan tolkes som en takketale til barn og unge, der han spesielt takker russen 2020.
Bent Høie snakker om at vi ikke må glemme hva de unge har ofret, der han bruker det at man ikke får ungdomsårene tilbake igjen som argument.
Han snakker om at de voksene er fortvilet fordi de ikke får dra på hytter og jobb, når man har mulighet til å gjøre det i flere år frem. I motsetning til ungdom, for ungdom er man bare noen få år, og man har aldri mulighet å reise tilbake igjen.
Bent Høie vil ha frem det at ungdommen er de som går glipp av utrolig mye, og at han er takknemlig for at de unge respekterer tiltakene uansett hvor kjipt det er.
Utdrag
I teksten er det brukt utrolig mye gjentagelse av enkelt ord, og dette er et av de mest åpenbare virkemidlene som dominerer teksten.
Han bruker positive ladde ord som for eksempel «drøymer», men også negative ladde ord som for eksempel «knuste drøymer».
Han bruker også litt humor i teksten ved å skrive «Men hytta ligg jo heilt i ro og ventar på deg». Og siden han bruker gjentakelse og flere kontraster kan det også kalles anafor g antitese.
Virkemidlene han har brukt for å argumentere er hovedsakelig patos. Han spiller mye på følelser og tanker, og ønsker å nå frem til ungdom. Han vil vise takknemlighet til de unge som aldri får denne tiden tilbake.
Legg igjen en kommentar