Innholdsfortegnelse
Filosofenes autentiske liv:
Kilder:

Utdrag
Gjennom historien har menneskets eksistens og mening alltid vært et stort spørsmål. Tilværelsen rundt oss framhever disse tankene og ideene, de går ikke vekk.

Det er såkalte «evige spørsmål». De eksistensielle spørsmålene kommer naturlig til tvil og mye er udefinert. Hvorfor ble vi født på jorden? Hva er meningen med livet? Og hva skjer etter døden?

Dette er noen av de store hullene i livet vårt der man ikke får noen svar selv. Men mange eksistensfilosofer gjennom tidene har prøvd å svare på disse uklarhetene på sine egne måter.

Aristoteles syn på at mennesket er et tenkende vesen som søker sameksistens var han tidlig ute med.

Tankene og spørsmålene som stilles om eksistens og mening er de like fra andre historiske epoker. Vi har fortsatt de samme grunnleggende spørsmålene som plager oss.

Framveksten av eksistensfilosofien fikk en stor ny bølge på 1800-1900-tallet. Søren Kierkegaard (1813-1855), Friedrich Nietzsche (1844-1900), Jean-Paul Sartre (1905-1980) og Simone de Beauvoir (1908-1986) er de som skiller seg ut.

Den filosofien blomstret spesielt opp i Europa fr 1940- og 1950-årene. Dette er en følge av etterkrigsårene på kontinentet. Etter andre verdenskrig rant begre over, da var det viktig å ta ansvar for sine handlinger og være fri for sine valg.

Eksistensialismen la plasteret over såre ved at det var mulig å innsette nye verdier og begynne på nytt selv etter krigens grusomheter.

Denne retningen visste lyset i tunnelen etter at man kunne se hva mennesker kunne gjøre mot hverandre.

Det å velge selv gjorde at mennesket kunne finne sin egen vei. Senere i denne fagartikkelen som skal vi gå inn på hvordan de forskjellige eksistensfilosofene undersøkte over vår eksistens og mening.

Temaene om sin egen eksistens og friheten man er født med har gjennom tidsepokene blitt forklart ulikt.

Hvis man sammenligner synet til Søren Kirkegaard og Jean-Paul Sartre får man en tydelig motsetning i deres eksistensfilosofi.

Kirkegaard var en dypt religiøs mann mens Sartre var ateist og trodde på en gudløs tilværelse. S. Kirkegaard omtales som Nordens mest kjente filosof, dansken som ble født i København hadde en velstående familie.

Faren hadde et turbulent forhold til kristendommen og var plaget av skyldfølelse og religiøse strider. Noe av dette arvet Kirkegaard og preget hans personlighet og tenkning.

Kirkegaard mente at mennesket skilles fra naturen i forhold til Gud. Naturen er bare til stede og ureflektert, den har ikke noen bevissthet.