Innledning
Gentester kan fortelle om de arvelige egenskapene dine og risiko for sykdom og gjør det mulig å gi bedre medisinsk behandling og forebygging.
Men det varierer fra person til person hvor mye man ønsker å vite om genene sine. I kroppen din er det nesten hundre tusen milliarder celler.
Hver celle har en cellekjerne med 46 lange DNA-molekyler. I DNA-molekyler ligger arveanleggene, genene, på rekke og rad.
DNA er en forkortelse for deoksyribonukleinsyre. Vanligvis kan man ikke se DNA-molekylene i et lysmikroskop.
Men når en celle skal dele seg, kveiler DNA-et seg opp rundt noen spesielle proteiner (histoner) og synlige som små, avlange legemer i cellekjernen.
Disse kalles kromosomer. Ordet kromosom blir ofte brukt om et DNA-molekyl enten det kveilet opp på denne måten eller ikke.
Et DNA-molekyl er bygd opp av to kjeder som danner en spiral (helix). Man kan sammenligne oppyngingen med en vridd stige eller en vindeltrapp.
De to sidene i "trappa" er lange kjeder som består vekselvis av sukkermolekyler (deoksyribose) og fosforsyremolekyler.
Til hvert sukkermolekyl er det bundet en base. En slik base er et organisk molekyl som inneholder nitrogen.
Det er fire slike baser i DNA: A (adrenalin), T (tymin), C (cytosin) og G (guanin). De to kjedene blir holdt samme ved at basene på den ene kjeden er bundet sammen med basene på den andre siden med svake kjemiske bindinger (hydrogenbindinger).
Baseparene danner trinnene i vindeltrappa. Basene A og T danner par, og G og C danner par. Kjenner vi rekkefølgen av basene i den ene kjeden, kjenner vi derfor også rekkefølgen av basene i den andre.
Utdrag
Petter ser for seg de ulike utfallene som kan oppstå ved å ta en gentest… Nå er Petter hos legen og skal ta en presymptomatisk test.
Legen tar en blodprøve som skal analyseres, han bruker restreksjonsenzymer for å analysere genene til Petter. La oss se hvordan restreksjonsenzymer fungerer: Det finnes naturlig i bakterieceller som en beskyttelse mot virus, hvor de ødelegger virusets DNA.
Enzymene kan kodes slik at de klipper opp DNAet på bestemte steder i menneskeceller og hvis en mutasjon eller feil i genene oppstår så vil enzymene klippe et annet sted.
Legg igjen en kommentar