Innledning
Etter Napoleonskrigene blåste en nasjonalistisk bølge gjennom Europa, og et sentralt kjennetegn på en selvstendig nasjon var utviklingen av et eget språk.
På den tiden var det bare to etablerte skriftspråk i Norden, nemlig dansk og svensk. I denne perioden befant også Færøyene og Finland seg i en lignende situasjon som Norge, men veien til språkutvikling var forskjellig.
Mens både Finland og Færøyene raskt omfavnet nye språk for å etablere sin egen nasjonale identitet, opplevde Norge en betydelig uenighet om hvordan de skulle takle språkutfordringen.
Utdrag
I byene hadde det gamle norske språket gradvis forsvunnet, men i bygdene hadde dialektene bevart mye av det norske språket.
Hvis det var noe som manglet der, gikk Aasen tilbake til vikingtiden for å hente ord fra norrønt. I perioden mellom 1842 og 1847 reiste Aasen rundt i hele Norge for å samle inn fraser, ord og bøyningsformer.
Han skulle bruke dette materialet til å skape et enhetlig skriftspråk. I 1853 presenterte han den første versjonen av "Landsmålet," som han kalte det.
Ytterligere revideringer og forbedringer av landsmålet ble publisert i 1864 og 1873. Den endelige seieren for Aasen kom i 1885, da Stortinget vedtok "jamstellingsvedtaket," som likestilte landsmålet med dansk (senere kalt riksmål) i Norge.
Norge var i en tidlig fase av sin utvikling som nasjon og demokrati. Som tidligere nevnt, spilte språket en avgjørende rolle i prosessen med å etablere nasjonal identitet.
Selv om flertallet av befolkningen i Norge fortsatte å bruke det fornorskede danske skriftspråket, hadde Ivar Aasens arbeid stor betydning.
Landsmålet, som Aasen utviklet, spredte seg ikke så raskt som han hadde håpet. Det ble aldri helt akseptert i byene, hvor embetsstanden og borgerskapet dominerte, mens bøndene i distriktene i større grad holdt fast ved dialektene sine.
Tidligere hadde borgerskapet diktert hva som skulle regnes som kultur, og dette kunne føre til at folk i distriktene følte seg fremmedgjort fra den danske kulturen på grunn av språkforskjellene.
Aasens arbeid bidro til å minske denne avstanden. Plutselig virket ikke forskjellene så store lenger, og dette førte til etableringen av "Det norske teateret," som fortsatt opererer på nynorsk i dag.
Legg igjen en kommentar