Kreativ tekst rasisme | Oppgave

Innledning
Jeg våknet av at mobilen ulte. Jeg fikk slått av bråket og heist meg opp fra senga. Kropp og hode protesterte vilt, men jeg dro meg mot badet, åpnet døra og labbet inn.

Jeg kom meg til speilet og kikket opp for å møte det samme gamle morgentrøtte trynet. Da fikk jeg mitt livs sjokk! Håret var svart, øynene mørke, huden brun – jeg var blitt pakistaner!

Utdrag
Døra smeller igjen og det tar to sekunder før alle øyne er rettet mot meg, det blir brått stille i hele rommet før småsnakket begynner fra hver ende. Jeg merker etter hvert at jeg nærmest holder pusten, mens ubehaget sprer seg utover hele kroppen.

«Hey! Hvem er du? Hva gjør du her, pell deg tilbake der du hører hjemme!», hører jeg en kjent stemme rope fra siden. Jeg snur meg og treffer blikket til den personen jeg faktisk ønsket å se – Kristian.

Min aller beste venn. Han kommer helt opp til meg og skal til å åpne munnen, før jeg avbryter han: «Kristian, det er meg Thomas. Jeg vet ikke hva som foregår men jeg våknet slik i dag tidlig», hvisker jeg.

«Nei men hva i alle dager, Thomas! Sorry kompis, visste ikke bedre jeg vet du. Hva skjer med deg da, våknet helt forandret?

Og som en pakistaner av alle ting, kunne i alle fall havnet på.. ja du vet, noe med litt lysere farger», svarer Kristian og humrer litt for seg selv. Vi tar følge nedover mot klasserommet, men blir stoppet på veien.

«Enda en, huff», sier en av elevene som sitter på benken i kantina. «Slapp av, det er bare Thomas. Gud vet hva som har skjedd», svarer Kristian.

«Haha, så ironisk. Dere som er så rasistiske og greier, var på sin plass dette», sier en av jentene. Hun er en av de som alltid skal støtte alle, uansett hvem de er.

Vi fortsetter bare å gå, og Kristian klapper meg på skuldra. Det som har skjedd sprer seg raskt til hele skolen, og på null tid vet absolutt alle om det som har skjedd i løpet av natten.

Jeg begynner å tenke at så langt har jeg faktisk bare fått stygge kommentarer av mine egne venner, alle de andre har enten kommet med kommentarer om at jeg er rasistisk eller at det ikke gjør noe hvordan jeg ser ut.

Tankene mine blir straks avbrutt av at noen prikker meg på skulderen, jeg drar bak det mørke håret mitt før jeg snur meg og ser hvem det er – Mari.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå