Innledning
Fraværsgrensa er en veldig sentral debatterende overskrift, som mange har sterke tanker og følelser om. Fraværsgrensa var et tiltak som ble gjort for skoleåret 2016/2017
hvor det ble innført en fraværsgrense på 10 %. Det vil si at du får stryk i et fag, dersom du har mer enn 10 prosent fravær (vært borte eller ikke møtt opp) i faget.
Utdrag
Det tredje argumentet går ut på at kilder fra NRK viser at fraværet i Oslo gikk kraftig ned med 34 posent fra skolestart.
Dette viser at det er et positivt tiltak for fraværsstatistikken i Norge, men det er ikke skulk som er hovedårsaken til fraværet blant unge i dag. Manglende motivasjon er en annen sentral faktor som er med på påvirke oss unge i dag.
Dette står det også skrevet om i en rekke artikler, hvor manglende motivasjon blant videregående elever, blir trukket frem som en sentral faktor. For å illustrere dette med et eksempel, kan vi se Sandvika VGS som har de såkalte fagdager.
Det vil si at hvis du er borte én dag hvor det er norsk store deler av dagen, kan dette gå veldig hardt ut over norsk-faget. Dette vil spesielt bli et problem i vg3, fordi da har elevene veldig mange timer med norsk.
Dette beskriver også viktigheten med norskfaget, så hvis du ikke får gyldig fravær og ikke får møtt opp på en dag med mye norsk, så kan dette svekke motivasjonen din enda mer som elev på vgs.
Det oppleves for mange mye press og stress fra ulike parter, både fra familie, venner, bekjente, kolleger, lærere osv. om at du skal prestere godt. Dette er selvfølgelig noe som vil variere ut ifra hvem du spør.
Samfunnet legger til grunn en forventning om at når du er ferdig med VGs, så er det vanlig å starte på høyere utdanning, for eksempel etter førstegangstjenesten eller et år på folkehøgskole.
Det er vanlig å ta mellom 3-8 år ekstra høyere utdanning i Norge etter vi elever har fått et godkjent vitnemål.
Poenget er at fraværsgrensa kan være med på å skape enda en forventning om at du må møte opp til skolen hver eneste dag.
Legg igjen en kommentar