Fraværsgrensa | Analyse | Norsk

Innledning
I juni 2015 kom regjeringen ut med planen om fraværsgrensa. Denne ordningen skulle bli tatt i bruk skoleåret 2016/2017, og skulle ha en prøveperiode på tre år. Fraværsgrensa går ut på at dersom en elev har mer enn 10% ugyldig fravær i et fag, ”stryker” eleven i faget.

Med mindre studenten dokumenterer at man er borte på grunn av religiøse høytider, politisk arbeid, helse og velferdsårsaker eller arbeid som er tillitsvalgt, vil eleven få ugyldig fravær. Dette skaper blant annet veldig mye trafikk på legekontoret, for foreldrene har ikke lenger retten til å attestere at barnet er syk.

Legene frykter at det blir for mye trafikk, og at det skal gå ut over de alvorlig syke pasientene. Fraværsgrensa ble innført av en grunn, men mange er uenige.

Utdrag
Fraværsgrensa har sine fordeler og ulemper. For eksempel er ikke ordningen en positiv løsning for de elevene som sliter med mobbing, og ikke har noe motivasjon til å komme seg på skolen. Disse elevene mister derfor retten til å få utdelt et vitnemål.

Selv om fraværsgrensa ble innført, vil den ikke forandre tilstanden blant elevene. Dette hevder elevleder Kristoffer Hansen. Regjeringen innførte fraværsgrensa for en grunn. De syntes det var for mye fravær og skulk blant elvene. Det de ønsker å oppnå er å redusere fraværet, men allikevel vil grensa øke elevenes frafall.

Hvis man for eksempel har kroppsøving i første time, og forsover seg en time, har kjøretime neste gang, og reiser på ferie en annen gang, så får man fravær. Alt dette, kanskje allerede før man har startet på oktober måned. Elevene vil til slutt ikke møte opp i gymtimene, for de vet de ikke vil få vurdering i faget. De har allerede fått over 10%, så de ser ikke poenget. Kritikerne mener det ikke kan være slik.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter