Innledning
Jeg har en forkjærlighet for nynorsk og føler ingen skam over å bruke det. Faktisk er jeg stolt av det.
Henning Rivedal påpekte i en artikkel i Firda Tidend, en lokalavis fra Sogn og Fjordane som kanskje ikke når ut til så mange, at Norge lider under en språklig apartheid, og jeg er helt enig med ham.
Utdrag
Jeg har lagt merke til at en del nynorsktilhengere oppfører seg som løkformede barn fra andre byggeprosjekter.
Det er ikke det de gjør som irriterer meg, men heller det de ikke gjør. De går rundt og slenger med leppa og hevder at bokmål er forferdelig, akkurat som bokmålstilhengerne - som de så intenst misliker.
Men når de blir konfrontert med en nynorskdebatt, kan de bli truende og kalde i blikket. De er konstant på grensen til å miste besinnelsen.
Til tross for dette bruker nynorskfolket de samme gamle argumentene: "Det er vår kultur. Vi liker det." og "Aasen var en god mann, som samlet Norges dialekter."
Det er på høy tid å finne nye tilnærminger for å få bokmålselskere til å se verdien og sjarmen i nynorsk.
Som nynorsktilhengere føler vi oss nå i en posisjon hvor vi må ta opp kampen mot majoriteten og kjempe for vårt elskede språk.
Vi er ofte redd for å uttrykke våre meninger og vi begrenser oss til lokale nyheter når vi ønsker å vise frem nynorskens potensial.
Det er på tide å tenke nytt og finne nye metoder for å spre begeistring for nynorsk.
Legg igjen en kommentar