Innledning
I løpet av flere generasjoner, har samfunnet forandret seg stort. Mye dreier seg om å være best, i absolutt alt.
Spesielt blant ungdommene er dette presset stort. Man skal ha dyre merkeklær, man skal ha mange venner, man skal se bra ut, man skal være flink på skolen og bare få 5-ere og 6-ere.
Har du ikke det, er du ikke god nok. Vi sammenligner oss stadig med andre.
Utdrag
Men det er ikke bare blant unge jenter forventningene er skyhøye.
Barn, unge, voksne og eldre, jeg tror alle kan være enige om at de kan føle presset i mindre eller større grad. Allerede fra vi er små er det om å være best.
Hvem har de beste lekene? Hvem kan springe raskest? Hvem har kulest pappa?
Heldigvis er ikke forventingene så høye når du er et lite barn, men jo eldre du blir jo mer får du kjenne på det. Flere voksne konkurrerer stadig om å ha det beste.
De poster bilder av de ”flinke” ungene sine på facebook, om hvordan de har bestått eksamen, eller om det så skal være bilder fra den dyre sydenferien, av den nye bilen eller båten de nettopp har kjøpt.
Vi merker det ikke selv, men slik er det. Det verste av alt er at presset ikke er størst på overflaten, men på innsiden.
Jeg savner, jeg savner personlighet. Når jeg var liten var det alltid så interessant å dra på besøk til nye folk. Jeg så alltid mye forskjellig fra hus til hus, det var aldri de samme gjenstandene inni husa.
Nå er det ikke mye karakter lenger. Alle er så påvirket av hverandre. Flere maler over husa sine med hvitfarge. Det er ikke lenger så mye å se inni husa heller, for alt skal være tomt, hvitt og ryddig.
Så skummelt som det høres ut er det sant. Moter og trender er overdrevet og nå skal alle være helt like.
Har du kanskje ikke råd eller tid til å følge med på alle disse motene risikerer du å bli undervurdert og du er dermed ikke så god som alle andre.
Legg igjen en kommentar