Innledning
I en artikkel kalt "Amalie Skrams tvangstrøye" som ble publisert i Dagbladet den 22. august 1996, tar forfatter Solveig Aareskjold opp temaet om å balansere ønsket om frihet med samfunnets normer, og hun stiller spørsmålet om hvorvidt det er mulig å være lykkelig samtidig som man er fanget i sosiale koder.
Hun diskuterer Amalie Skrams kamp mot dobbeltmoralen i samfunnet, selv om hun selv var fanget i et trangt korsett og ønsket å puste fritt.
På 1920- og 1930-tallet ble det ansett som feministisk når Coco Chanel og andre designere begynte å lage mer funksjonelle klær og tok avstand fra korsettet.
Men var Skram selv en del av den dobbeltmoralen hun skrev imot? Selv om Skram levde for over 100 år siden, er Aareskjolds spørsmål like relevant i dag.
Utdrag
For mange av oss jenter er det en evig kamp å føle oss gode nok. Det virker som om det alltid er noen andre som er bedre, og vi sammenligner oss stadig med disse.
Uansett hvor mye vi veier eller hva slags kroppsfasong vi har, føler vi oss aldri helt tilfredse. Vi strekker oss stadig etter nye idealer, som å ha store bryster og fyldige lår.
Vi kjøper push-up BH-er og strømpebukser med innlegg for å gi oss selv en illusjon av en mer attraktiv kropp.
Men selv når vi har oppnådd disse målene, er det alltid noen andre som ser bedre ut enn oss, og vi føler oss aldri tilfredse.
Vi forteller vennene våre at vi er fornøyde med kroppene våre, men innvendig teller vi kalorier og prøver stadig nye treningsformer for å oppnå den perfekte kroppen.
Vi kritiserer oss selv og kroppene våre, i stedet for å nyte livet og de gode tingene det har å by på. Vi blir fanget i et slags korsett, der vi stadig prøver å passe inn i samfunnets krav om hvordan vi skal se ut.
Legg igjen en kommentar