Depresjon; den største trusselen mot samfunnets mentale kapital?

Innledning
I følge Store Norske Leksikon er depresjon en betegnelse i dagligtalen som omfatter nedtrykthet over lang tid. I psykiatrien derimot, blir depresjon betegnet som en psykisk lidelse, hvor den kjennetegnes av karakteristiske symptomer.

En kan dermed si at en skiller mellom en enkel form for depresjon en kun har i små perioder, og en klinisk depresjon, som kan prege livet i mange år, med tap av funksjoner og livskvalitet. Denne artikkelen her, skal spesifikt omhandle klinisk depresjon, som er en underkategori for affektive lidelser.

Utdrag
Det er mye som er ukjent når det gjelder årsakene til depresjon. Man antar en såkalt multifaktorell årsak, det vil si at det kan være flere faktorer som kan påvirke både kroppen og hverandre som til slutt fører til en depresjon. Slike faktorer kan være både biologiske, psykologiske og sosiale. Det er mange veier inn til å utvikle depresjon, og det varierer hos den enkelte person.

På den ene siden kan depresjon være arvelig hvis en ser det fra et biologisk perspektiv. Dette gjelder særlig for alvorlige depresjoner. Hvis for eksempel mor har depresjon under svangerskapet, er det store muligheter for at barnet kan utvikle det. Depresjon kan knyttes til forstyrrelser i biologiske prosesser som styres av bestemte genetiske variasjoner ifølge en artikkel fra forskning.no

Fra systemperspektivet, spiller samfunnet en viktig rolle og hvordan den er tilpasset det enkelte individ og omvendt, i tillegg til hva som forventes fra omgivelsene. I dagens samfunn stilles det forventninger og krav. Mange av disse, er ikke mulige å oppnå for mange, hvor det er press fra alle mulige kanter. Dette kan blant annet være på skole, hjemme og på jobb.

En har roller en skal utfylle, og når forventningene stiger, kan det være vanskeligere å oppnå disse. Hvis en ikke klarer å oppnå forventningene som stilles, kan en gå på en smell, og da utvikle en mindreverdighetsfølelse.

Dette kan føre til langvarig stress, som er en av hovedårsakene til utvikling av depresjon. En rekker ikke alt en skal, og ender bare med å gi opp. Ikke minst har vi sosiale medier, som knuser selvbildet til mange unge.

Her er det en mal for hvordan en skal se ut, hva man skal ha, og hva man skal oppleve. Disse faktorene kan utvikle depresjon spesielt blant unge, men gjelder også voksne. I tillegg er det med på å skape vanskelige livsforhold.

Fra et psykodynamisk perspektiv, har barndommen og oppveksten helt klart vært en viktig faktor. En kan ha hatt en ustabil oppvekst, hvor en har opplevd omsorgssvikt eller opplevd en traumatisk hendelse som har vært med hele veien. Disse opplevelsene kan øke faren for utvikling av depresjon.

Ungdommer er i en overgangsfase til å bli voksne og er i risikogruppen, og er i denne perioden en kanskje kjenner på disse faktorene. Dette fordi at en møter en identitetskrise ifølge Erikson, og at erfaringene har spiller inn.

Ved å se det fra et humanistisk perspektiv, kan depresjonen ha utviklet seg ved at en ikke har fått behovene en trenger dekt, og dette kan blant annet refereres til Maslows behovspyramide. Behovene som ikke er dekt kan da være behovet for selvrealisering, som er det øverste behovet i pyramiden.

Kronisk sykdom kan være en årsak blant eldre. Det at de ulike kroppsfunksjonene ikke fungerer, er det med på å hemme aktiviteter en ønsker å gjøre. Ved å ikke kunne gjøre disse aktivitetene, kan det føre til depresjon fordi en kanskje ikke får oppnådd selvrealisering.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter