Innledning
Hva fikk nazistene til å tenke at jødehat og massemord var greit?

Hvordan kunne så mange mennesker bli påvirket av Hitler, så alle synes det eneste riktige var å sende jøder til arbeid og døden?

Hva skjedde med fred etter 1. verdenskrig, og hva skjedde med frihet og rettferdighet?

Hva skjedde med frihet og rettferdighet? I filmen ‘den største forbrytelsen’, fikk jeg et innblikk i hvordan mennesker hadde det under krigen i 1939.

Utdrag
Jeg har ikke ord på hvor vondt det må ha vært å se mennesker fra sitt eget land skrike på deg rundt i en fangeleir imens du jobber for livet ditt.

Det er mange eksempler fra filmen hvor jeg er helt målløs over nazistenes avgjørelser og handlinger.

De snakker til jøder som om de er dyr uten følelser, eller liv.

De slår dem og skriker opp i fjesene deres. De behandler dem uten respekt og de gjør det bevisst.

De river i håret deres, og sparker dem i magen med gevær, imens de ser dem inn i øynene og sier ‘jævla jødedritt’.

Det jeg lurer på da, det er hva er det som forgår inni hodet på disse menneskene? Hva er det som gjør at de tror at man kan behandle andre mennesker slik?

Igjennom hele filmen så jeg spesielle handlinger og avgjørelser som er helt fryktelige.

Jeg så tyskere og norske nazister som skilte mor fra barn, mann fra kone og skilte familier fra hverandre.

En ting er å bli satt i en konsentrasjonsleir sammen med familien sin, men det å splittes senere er en forferdelig tanke.

Mot slutten av filmen ble hovedpersonen, Charles værende på Grini, mens faren, og hans 2 brødre ble sendt videre til Auschwitz.

Jeg vil tro at i en slik situasjon vil det å ha familien din nær deg være en god ting.

Selv om det er helt fryktelig å se dine nærmeste blir slått eller skadet, vil jeg tro at å selv bli sendt videre til en ny plass, imens du ser broren din stå igjen bak murer, må være noe av det verste som finnes.