• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 5
  • Ord: 849

Innledning
Utdraget frå den moderne Fantasy- romanen «I vargens tid» frå bok 1, i serien «En song som is og ild» (2011) av George R.R og det munnlege folkeeventyret Skjelettet (1977), tar begge for seg et tema som inneheld det overnaturlige, men temaet blir framstilt ulikt .

Motivet til dei to tekstane er ikkje like. I Fantasy-Romanen møter vi ei lita gruppe soldatar som er nattevakter ved muren, som skal beskytta kongeriket mot den heimsøkte skogen.

Innholdsfortegnelse
Fellestrekk Mellom Tekstane
Forskjellar Mellom Tekstane

Utdrag
Fellestrekk mellom tekstane
For det første er det i begge tekstane fokus på at mørket representerer det overnaturlige, og verda blir delt inn i lys og mørket.

Dei episke tekstane visar tydeleg at menneska har ein frykt for mørke. Utdraget frå «I Vargens tid» skildrar korleis soldatane eigentleg fryktar mørket og vil komme seg tilbake til tryggheten bak muren.

I folkeeventyret står det «Til slutt torde ingen gå framfor mørket». I dei begge episke tekstane er også personenes eigenskaper satt i fokus, kanskje mest i folkeeventyret «Skjelettet».

Dette folkeeventyret er som sakt eit gammalt munnleg sogn og dermed blir det lagt mykje vekt på personenes eigenskaper, fordi det var mykje viktigare å gjennfortelja kva folk gjorde, enn korleis dei såg ut.

Det blir lagt vekt på motsetningar i begge tekstane, i «Skjelettet» ser vi motsetninga mellom han tapre guten og dei feige følgjarande. I Fantasy- romanen ser vi motsetninga mellom fornufta og handlinga.

Forskjellar mellom tekstane
Den moderne Fantasy-romanen og folkeeventyret inneheld også tydelege forskjellar, som forteljarmåten og korleis temaet blir framstilt.

I folkeeventyret «Skjelettet» blir det betydelig fokusert meir på handlinga, enn beskrivingar og detaljar. «Så gjekk han inn på kyrkjegarden, men dei som følgde, stod igjen utanfor muren», som står i «Skjelettet».

Dette til svarar ein objektiv fortellar, med ytre synsvinkel. Ein slik forteljarmøte gjør at vi opplever personane som statiske, utan følelsar eller tankar.

I motsetning har Fantasy-romanen ein Autoralforteljar med ein indre synsvinkel, døme « Will hadde følt noe iaktta ´ham hele dagen». Utdraget har fokus på dialogar, følelsar og tankar, inneheld eigentleg ikkje så mykje handling.