Innledning
Novella «Det er ikke noe å snakke om» er skrevet av den norske forfattaren Jakob Arvola. Den er henta frå novellesamlinga «Jeg vet hva du driver med» som ble utgitt i 2017.
Jakob Arvola ble født i 1967, og er dermed ein samtidsforfattar som skriv om tida vi sjølv lever i. I tillegg til å være forfattar, har han også arbeida som journalist og reporter i ulike radioprogram i NRK.
I 2015 ble han nominert til havmannsprisen for beste nordnorske skjønnlitterære utgiving. Generelt skriv han om menneske og livet deira og om det vonde inne seg eller det som er vanskeleg.
Denne novella handlar det om ein voksen mann, som er midt i livet, men plagast med vansnn som har det vanskeleg i livet sitt, som ikkje vet heilt kven han er.
Han jobbar i ein fleirkulturell byggebransje, er taus heime okelege/innestengde følelsar og einsemd. Temaet i denne novella er om ein mag på jobb, men aktiv i diverse kommentarfelt på nettet.
Handlinga startar med at han ljugar for sambuaren sin, Gro, om at faren hennar har ringt, etter litt tid ringer faktisk faren og han lyttar og har tankar rundt telefonsamtalen.
Han er nettopp kommen heim frå arbeid, han har ein typisk arbeidarklasse jobb, der jobbar han saman med utanlandske arbeidstakar.
Etter han har lagt dottera så sitter han og skrivar aggressive, kvinnefiendtlege og rasistiske kommentarar på nett, det ender med at nokon kommenterer at han er ein stråmann.
Utdrag
Forfattaren bruker symbola som eit språkleg verkemiddel. Det poengterast av at hovudperson har fått eit djupt sår etter å ha skåre seg på jobben.
Han dekker over såret med eit plaster. Plasteret kan være eit symbol på tausheita hans, for tausheit kan være som eit plaster son dekker over det som er sårt og vanskeleg.
Dette kommer tydeleg fram når han seier «Vi kan ikke drive å snakke om alt mulig». Såret på handa blir eit symbol på kor såret han blir av at faren til Gro snakkar nedsettande om han.
Gro spør aldri eigentleg korleis han har det: «Men Gro spør aldri om sånt, om hvordan det er å skjære seg».
Eit anna symbol som skapar ein stemning av avvising og avstand er: «Det blir kaldt i rommet, det trekker frå et usynelig, åpent vindu» Eg forstår det som om kjærasten hans trekker seg unna.
Legg igjen en kommentar