Innledning
Norge har to forskjellige skriftspråk, bokmål og nynorsk. Bokmål er kunn ein fornorsking av dansk, imens nynorsk er en samling av norske dialekter.
Etter unionens slutt var det eit ønske om å lausrive seg frå danskane. Begge skriftsspråka blir lært på skulen i dag, men bokmål er det som er mest utbredt.
Etter unionstida ønsket Norge å “bli meir norsk”. Tidsepoken nasjonalromantikken begynte i 1830, og her var det fokus på alt det vakre Norge hadde å tilby (Vold, 2022).
Samtidig begynte Ivar Aasen å samle ord til ein ny ordbok, som skulle bli det nye landsmålet. Det ble en økt interesse for folkekulturen, og språk.
Innholdsfortegnelse
Kjeldeliste:
Bibliografi
Utdrag
Knud Knudsen var ei anna språkforskar og morsmål lærar. Han er kjent for å fornorske det dansk-norske skriftspråket, noka han kalla for riksmål.
Dermed la han grunnlaget for det moderne bokmålet. Knudsen var lærar ved Oslo katedralskole, og så korleis elevane strevde med å skrive dansk.
Han mente at Aasens løysning var for radikal, og dermed ønsket han heller å fornorske dansken. Han tok grunnlag i den “dannande daglegtalen” som eliten brukte, og lagde ein ordbok. Både Aasen og Knudsen var frå små kår på bygda.
De begge gjorde en såkalla klassereise (Bull & Gundersen, Knud Knudsen, 2021).
På 1800-tallet oppstod det en språkdebatt. Høyre støtta Knud Knudsen og hans riksmål, imens Venstre støtta Ivar Aasens landsmål.
Aasen mente at alle hadde rett til å delta i et demokrati, og da måtte man ha eit eiget språk å uttrykke seg på.
---
På den anna sia hadde Norge og Danmark vært i union i lang tid. At de snakka dansk i storbyane var ikkje rart.
Det blei sett på som det dannande språket, og det var og er framleis viktig å ta seg godt ut. At dei framleis å snakke dansk-norsk og skrev på måten dei snakka på er ikkje rart. Det var det lettaste i stadet for å lære seg eit heilt nytt språk.
Alt i alt tenkje eg at det var den beste og lettaste løysningen å lage to skriftspråk, med tanke på at vi hadde to forskjellige grupper her i landet som snakket ulikt.
Legg igjen en kommentar