• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 900

Innledning
Det norske språk som er en del av det germanske språk, som igjen er en del av det indoeuropeiske språkgruppe.

Det norske talespråk blir inndelt i flere dialekter, hvor hver av dem har egne kjennetegn som gjør dem unike.

Dialektene blir delt inn i fire hovedgrupper østnorsk, vestnorsk, nordnorsk og sørnorsk. (Venås og Sjekkeland, 2021)

Utdrag
Et annet karakterisk trekk ved Multietnolekter er uttale, det inkluderer blant annet slangord og stakkato uttale.

Stakkato-utale er en av de mest kjent kjennetegnene ved Multietnolekter, og det innebærer at en setter trykk på ordene sine, dette ligner litt på de store innvandrere språkene.

Slangord blir også brukt, ord som wallah, tæsje, kæze og schpaa. Slangordene er i konstant endring, så heletiden kommer det nye ord dette er hvert fall noe jeg selv har merket på.

Det er for eksempel ikke like vanlig å bruke ordet «kæze» og «schpaa», men en bruker heller ordene banke og deilig.

Dette er blant annet fordi det nå er en ny generasjon ungdommer, og de vil snakke på en ny måte. (Venås og Skjekkeland, 2021)

Det siste kjennetegner handler om setningsoppbygging, hvor jeg blant annet skal nevne brudd V2-regelen, subjekt og objekts form og sterke og svake verb.

Språkbruken i multietnolektiske miljøer i for eksempel Asker og Oslo, har brudd på V2-regelen.

V2-regelen innebærer at verbet kommer på 2.leddplass i helsetninger på språk, og det er dette Multietnolekter har ett brud på.

På norsk er det for eksempel riktig å si «plutselig vinner du halvparten», mens om en snakker Multietnolekt så sier en «plutselig du vinner halvparten» noe som er helt feil å si sammenliknet med normal norsk. Her byttes det på verb og subjekt i setningen. (Kvittingen, Forskning.no)

Ett annet kjennetegn ved Multietnolekter er at det blir brukt feil subjekt og objektsform. Fra ett utdrag fra boken «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Mario Navarro ser man dette klart.

«Han sier damene blir gærne når dem kommer ned der». Her merker man et uklart skille mellom subjekt og objekts form.

(Han) som er subjektsform og (dem) som er objektsform blir blandet sammen. Det blir heller riktig å si «Han sier damene blir gærne når de kommer ned».