Innledning
Hva vil det si å være en løk? Kan en løk sammenlignes med et menneske? I dagens samfunn er det mange som er mer opptatt av å være en i flokk enn å være seg selv fullt og helt.
Det krever mye selvtillit å skille seg ut og bare leve ut fra egen drivkraft. Det episke diktet skrevet av Henrik Ibsen i 1867 forteller oss om Peer Gynt og hans liv, og hvordan han alltid var seg selv nok.
Utdrag
Som vi alle vet er en løk bygget opp av en kjerne, med mange lag rundt kjernen. Hvis man sammenligner dette med et menneske, vil kjernen være den man er innerst inne, og lagene kan representere minner og varianter av oss selv som har bidratt å forme den vi har blitt.
Skreller man en løk for å komme inn til løkens kjerne, skreller man vekk vonde tanker og minner, tårer kommer frem.
Man kan begynne å miste seg selv, og mangelen på selvrealisme kommer frem. Dette er noe som står sterkt hos Peer Gynt.
Han er en person som er usikker, og det er tydelig at han prøver å være en han ikke er eller skapt for å være. Det er da alle løgnene kommer fram.
Men kan vi kjenne oss igjen i Peer og hans personlighet? Selv om Peer er en veldig «løk-aktig» person, så har vi alle noen fellestrekk med Peer. Vi skifter personlighet, holdning, og levemåter når omgivelsene endres.
I dagens samfunn er det mange som kan sammenlignes med Peer Gynt og trollene i Dovregubbens hall. Trollene sier: «Troll, vær deg selv-nok» (Ibsen, 1940).
Hvordan er tilstanden hos dagens ungdom? Tør vi å være oss selv, eller kler vi oss inn i roller for å passe inn? Miljøet rundt det å være russ er noe som mange ungdommer sliter med.
Man vil selvfølgelig være mest mulig populær, men det kommer med en del konsekvenser som kan være ganske alvorlige.
I russens miljø har det blitt normalisert at sangene handler om jenter, men de blir nesten aldri framstilt på en måte som jenter fortjener.
Legg igjen en kommentar