Innledning
Mange mener at "Peer Gynt" er det aller beste dramaet som noen gang er skrevet. Til tross for at det har blitt oversatt til mange språk og fremført på scener verden over, fortsetter skuespillet å tiltrekke seg stor oppmerksomhet.
Jeg ønsker å undersøke hva som gjør dette stykket så tidløst og populært. Selv om jeg har sett noen fremføringer av "Peer Gynt", vil jeg fokusere på teksten når jeg utforsker dette emnet.
Utdrag
Peer Gynt er i virkeligheten en person som stadig søker etter sin egen identitet. Han er hele tiden opptatt av seg selv og sitt eget, og har en sterk trang til å realisere seg selv - en trend som fortsatt er relevant i dag.
Ibsen var virkelig en mann for sin tid, idet han beskrev det moderne mennesket som stadig flakker rundt på jakt etter sin egen identitet.
I følge Ibsen ligger sannheten i å finne seg selv i å miste seg selv. Men jeg tror ikke nødvendigvis at det er gjennom en bevisst leting at man finner kjernen i seg selv.
Personlig mener jeg heller at når man arbeider med noe man brenner for og helt glemmer seg selv i arbeidet og engasjementet, da vil man virkelig føle at man lever. Dette er når man vil finne sitt virkelige jeg og oppleve en dyp og varig tilfredsstillelse.
Kjærlighet spiller også en sentral rolle i dramaet. Peer blir forelsket i Solveig, men velger å forlate henne fordi han ikke har mot til å fortelle henne sannheten om sin fortid. Solveigs kjærlighet til Peer er ubetinget og dyptfølt, og hun lider når Peer reiser fra henne.
Legg igjen en kommentar