Vår | Tove Ditlevsen | Norsk Bokmål

Kortsvar: «Ein fleirspråkeleg stat»
Langsvar: Oppgave 4 – Å blomstre med noen andre – Novellen «Vår» er skrevet av Tove Ditlevsen og er en del av novellesamlingen «Den fulde frihed» (1944).

Innledning
Facebook siden til språkorganisasjonen Noregs Mållag er en informativ side som fremmer nynorsken. Siden består av et stort forsidebilde/tittel, og fire mindre bilder. De ønsker å få økt oppslutning til nynorsk, og har tatt til sosiale medier for å oppnå det.

De fire små bildene er satt sammen i et innlegg og består av korte, informative språkfakta, etterfulgt av «#eitlevandespråk», noe som er svært moderne. På det første bilde står det: «Visste du at i 2004 kåra VG «kjærleik» til Norges vakraste ord?». Her appellerer innlegget til patos ved å bruke det svært følelsesladde, nynorske ordet «kjærleik». På den måten assosierer mottakeren ordet og målformen med kjærlighet. Det andre bildet argumenterer med at «Noreg var ein av dei fyrste formelt fleirspråklege statane i verda».

Utdrag
Novellen «Vår» er skrevet av Tove Ditlevsen og er en del av novellesamlingen «Den fulde frihed» (1944). Novellen er en av Ditlevsens mange psykologiske fortellinger. I likhet med hennes andre noveller er «Vår» preget av hverdagslige problemer og menneskets forståelse og kjennskap til dem. Her møter vi en mann i sorg og en kvinne som har hjertet et annet sted.

Novellen starten med en skildring av en kafe, hvor den mannlige hovedpersonen i teksten sitter og venter på en dame. De pleide å møttes på kafeen hver ettermiddag, men i dag er noe annerledes. Hun er annerledes og hjertet hans synker. Det kommer frem at hun er forelsket i en annen nå, og det betyr slutten på kafebesøk for dem. Kvinnen går, og mannen sitter igjen med regningen.

Det gjennomgående temaet i novellen vil jeg si er kjærlighetssorg. Mannen skjønner instinktivt at det er noe som er forandret med kvinnen. «Hun var også kledd som vanlig, alt var nøyaktig som det pleide å være, og likevel var det hele så tungt og uvirkelig, som om det var mange år siden han sist hadde sittet her ved vinduet og sett henne komme, og følt at bare synet av henne tok fra ham den uroen han alltid følte når hun ikke var hos ham.».

I denne setningen får vi vite tre vesentlige ting. For det første må forandringen som mannen beskriver være en sinnsforandring hos kvinnen. Han beskriver at alt er akkurat slik som det pleide og at hun var kledd likt. Det tyder på at fysisk, har ingenting endret seg. Det andre vi får vite er at de pleide å møtes ofte. Han sier «… som om det var mange år siden …»,

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter