Innledning
«Vår» er en novelle skrevet av Tove Ditlevsen. Teksten er hentet fra novellesamlingen «Den fulde frihed» som ble utgitt i 1944.
På denne tiden var litteraturen i Norge preget av modernismen. Modernismen var en eksperimenterende litteratur som satt menneskets indre tanker og følelser i fokus.
Utdrag
Dette vil si at tankestrømmene til karakterene ble skrevet så direkte som mulig med alle assosiasjoner, følelser og innfall.
«God kaffe, god kaffe, vrengte musikken. God kaffe, slynget rommet tilbake, som om hun hadde ropt det himmelhøyt» er tankestrømmen til han- personen da hun-personen nevnte at det var god kaffe.
Denne skriveteknikken vekker liv i litteraturen og gir verkene er egen stemning. Modernismen er ofte preget av et grunnleggende alvor.
Uro, angst og vansker i livet er temaer som går igjen. I novellen «Vår» er handlingen preget av uro og sorg.
«Vår» handler om en gutt i sorg og en jente som har hjertet et annet sted. Handlingen utspiller seg på en kafe. På kafeen sitter gutten og venter på jenta.
De pleide å møttes på denne kafeen hver ettermiddag, men i dag er noe annerledes. Hun oppfører seg annerledes og han forstår at noe er galt.
Det kommer frem at hun er forelsket i en annen. Dette betyr slutten mellom dem og kafebesøket. Jenta forlater kafeen og gutten sitter igjen med regningen.
Motivet i handlingen er et kafebesøk mellom «han» og «hun». De har tidligere hatt et forhold, men nå er det slutt mellom dem. Dette fordi jenta har falt for en annen.
Temaet i handlingen er kjærlighet, eller nærmere bestemt kjærlighetssorg. Det kan være farlig å forelske seg. Følelsene kan ta fullstendig overhånd.
Når et forhold tar slutt opplever mange en kjærlighetssorg. Kjærlighetssorg er de negative følelsene man føler når den man er forelsket i, går fra eller avviser deg.
Hovedpersonen «han» føler på disse negative følelsene da han blir avvist av «hun». Utifra personskildringene i novellen virker «han» og «hun» ganske ulike.
Det er flere direkte skildringer av jenta, men man får også inntrykk av hvordan hun er som person. Hun er skildret med «røde og friske kinn» og at hun «lo mye, og snakket ivrig om hvor kaldt det var og hvor friskt det var ute allikavel». Dette gir inntrykk av at hun er en livlig og munter person.
Legg igjen en kommentar