Innholdsfortegnelse
Arbeidsoppgaver Om Wergeland Og Welhaven

Utdrag
1. Henrik Wergeland, dikteren og patrioten, ble født i Kristiansand i 1808. Senere flyttet familien til Eidsvoll, hvor faren Nikolai Wergeland skulle være sogneprest.

Henrik Wergelands far var en av representantene i den grunnlovgivende forsamlingen i 1814, da Norge ble løsrevet fra Danmark og laget sin egen grunnlov.

Dette hadde stor innflytelse på Henrik Wergeland, og han vokste opp i et hjem som dyrket nasjonal selvstendighet og demokrati.

Henrik Wergeland begynte å studere teologi i Kristiania, med ambisjoner om å bli prest som sin far. Som student hadde han en festlig tid med mye fyll og slagsmål, og han ble ofte ulykkelig forelsket i jenter.

Han har skrevet en rekke dikt hvor hans ulykkelige kjærlighet blir opphøyd i idealkvinnen "Stella". I 1838 møtte han kjærligheten i Amalie Sofie Bekkevold, som han senere giftet seg med.

Det ble aldri noe prest ut av Henrik Wergeland, men han arbeidet i Universitetsbiblioteket til han i 1840 fikk tilbud om jobb som byråsjef ved Riksarkivet.
I løpet av sitt liv var H. Wergeland i mange rettssaker, ofte på grunn av uttalelser og ærekrenkelse.

Det siste året Henrik Wergeland levde (1844-45) lå han til sengs med tuberkulose. I løpet av dette året skrev han 860sider med vers og 570sider prosa tross i at han var syk.

I 1829 ”arrangerte” henrikk Wergeland feiring av vår første nasjonaldag, nemlig 17.mai. det samme året debuterte han med ” Digte, Første Ring”.

Her dikter han om fedrelandet, friheten, vennskapet og idealkvinnen Stella. Dette verket kan ha hatt utgangspunkt i hans tilhørighet til Grunnloven (pga hans far) og hans families tro på nasonal selvstendighet. Men også hans mange ulykkelige forelskelser.

Jødesaken var noe H. Wergeland kjempet for. I 1842 gav han ut ”Jøden” og i 1844 kom ”Jødinnen”. Han mente at jøder også skulle ha tilgang til landet.

Jødeparagrafen i Grunnloven ble ikke fjernet før i 1851, flere år etter H. Wergeland sin død. Han har også gitt ut en selvbiografi med tittelen: ”Hasselnøtter”.

Den forteller om livet hans i dikt og fortellende ord. I sitt siste leveår skrev han noen av sine kanskje mest kjente dikt, nemlig: ”Til foraaret” og ”Til min gyldenlakk”.