• Tysk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 6
  • Ord: 265

Utdrag
Marcel Proust (1871-1922) var en sentral representant for modernismen i europeisk litteratur.

Han var en forfatter, kritiker og essayist, og er mest kjent i dag for sjubindsverket «på sporet av den tapre tid» som kom ut i perioden 1913-1927.

Med «På sporet av den tapte tid» ville Proust formidle opplevelsen av tiden som flyter av sted, opplevd innenfra et menneskes psyke.

Han ville beskrive et menneskes liv i dets forvandlinger, jeg-et som stadig endrer form etter som årene går.

Han var også opptatt av privilegerte øyeblikk som tunneler til innsikt: «Da livet er som en eneste stor krise, kommer øyeblikk som gjør at du føler at alt er verdt det, at livet er godt å leve».

Som de gode minnene vi tar med oss fra livet. De står frem som store skatter som er verdt å kjempe seg igjennom hverdagen for.

For Marcel Proust er ikke verden objektiv. «Det er like mange verdener som det finnes mennesker». Verket er kjent for sine lange dvelende setninger.