Innledning
Da Henrik Wergelands stykke "Campbellerne eller Den hjemkomne Søn" ble annonsert for oppsetning i det nye Christiania Theater i januar 1838, uttalte Dagsavisen "Den Constitutionelle" at det var et "fillestykke" og "en skam for vårt teater". Dette skjedde før noen andre enn forfatteren hadde lest stykket.
Utdrag
Henrik Arnold Wergeland og Johan Sebastian Welhaven var begge opptatt av språkforskning, men de hadde ulike syn på hvordan språket skulle utvikles.
Wergeland ønsket å bryte med Danmark og gradvis fornorske skriftspråket, mens Welhaven var imot dette og mente at det ville vulgarisere språket.
Deres uenighet førte til en langvarig språkstrid, men etter hvert var det ikke bare disse to forfatterne som var toneangivende for språkspørsmålet.
Kjernen i striden var kanskje ikke bare forholdet til Danmark, men heller et spørsmål om hva som var tillatt og ikke tillatt i litteraturen.
Welhaven mente at å dikte var en kontinuerlig modningsprosess, der ideen først måtte spire og utvikle seg før den kunne nedtegnes som et ferdig dikt.
Wergeland trodde derimot på geniet og skrev ned diktene med en gang inspirasjonen var der, uten å være så opptatt av formen.
Etter utgivelsen av Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias i 1829, ble det en strid mellom de to forfatterne i Studentersamfundets Blad, der de bombarderte hverandre med satiriske epigram.
Welhaven gikk kanskje over streken da han gav ut boken Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste i 1832, der han kritiserte Wergelands diktning og kalte ham blant annet "en villhetens apostel".
Striden fikk stor offentlig interesse. I 1830 møtte Henrik Wergelands søster, Camilla, Johan Sebastian Welhaven på en sammenkomst, og ble umiddelbart forelsket i ham.
Dette følelsesmessige grepet løsnet aldri helt, og hun skrev mange brev til ham som senere ble utgitt i bokform under titlene "Breve fra ungdomsaarene", "Frigjørelsens aar" og "Før bryllupet."
Konflikten mellom Welhaven og Henrik Wergeland ble ytterligere forverret i 1833 etter Welhavens kritikk av Wergelands diktekunst.
Camilla har en gang uttalt at "min kjærlighet grenset på den tid til en slags tilbedelse". Dette forholdet var et stort slag for Henrik, og det forsterket hans hat mot Welhaven og alt han sto for.
Etter hvert innså Camilla at Welhaven ikke ville eller kunne ha henne, og i 1839 forlovet hun seg med den danske dikteren Peter Jonas Collet.
Legg igjen en kommentar